Avrivning av akillessenen

Innledning:

Akillessenerupturer er noe mange av oss har hørt har skjedd i badmintonhallen for eldre menn, men skjer det virkelig her, og hvorfor?

Akillessenen er kroppens sterkeste og største sene og er ansvarlig for å overføre kraft fra leggmuskelen til foten under løping, hopping og retningsforandring (7). Ettersom vi bruker akillessenen i et stort antall repeterende bevegelser i dagliglivet og under idrettsaktiviteter, består muskelen hovedsakelig av muskelfibre av type 1 (90-95 %), noe som gir den evnen til å være svært utholdende (7). I tillegg har studier vist at akillessenen er en enormt sterk struktur ved at den skal kunne tåle belastninger tilsvarende 4-12,5 ganger personens kroppsvekt ved fraspark, sprint, retningsforandring eller hopp (8). I noen tilfeller tåler imidlertid ikke akillessenen den kraften og belastningen den utsettes for, og da blir akillessenerifter et problem.

Akillesseneruptur er den vanligste senerupturen som oppstår under idrettsaktivitet (1, 2), og skaden forekommer hyppigst hos menn i alderen 30-49 år (3, 4). Insidensen av denne skaden har økt de siste 20 årene, fra 27 til 31 per 100 000 personer (5). Dette kan skyldes en økning i deltakelse i høyintensiv idrett i den middelaldrende befolkningen (1, 3). Ved nærmere undersøkelser har det vist seg at akillessenerupturer i de skandinaviske landene er vanligst i idretter som badminton, fotball og håndball (6, 4). En amerikansk studie fra 2013 viste at 42 % av alle akillessenerupturer i USA skjer i basketball, 13 % i tennis og 12 % i amerikansk fotball (2). Med disse idrettene som primær skadeårsak tyder det på at skaden også typisk er forårsaket av repetitiv eksplosiv kraftutvikling over ankelleddet.

Mer spesifikt har man funnet ut at akillessenerifter typisk oppstår under kraftig eksentrisk belastning (der muskelen må holde igjen) i såkalt dorsalfleksjon (der foten beveges nedover) under en rask avgang fra underlaget, for eksempel ved hopping, sprint eller retningsforandring (9). Hvis man ser på hvordan disse skadene oppstår på video, vil man se at de oftest oppstår når spilleren setter foten tilbake for å akselerere fremover i en sprint eller retningsforandring. Man vil også ofte se i sakte film at leggen gjør et lite hopp i det øyeblikket akillessenen spretter ut av leddskålen. Spilleren er vanligvis ikke i tvil om hva som har skjedd, og ser seg ofte tilbake mens han eller hun opplever følelsen av at noen sparker mot underbenet bakfra.

Hvis du har opplevd dette eller er usikker på om det har skjedd deg, kan det være lurt å oppsøke lege eller fysioterapeut, da det finnes en rekke tester som kan bekrefte eller avkrefte dette. Vanligvis vil en klemmetest av leggen være å foretrekke, sammen med en ultralydundersøkelse av akillessenen. Hvis disse testene gir mistanke om en avrivning, vil det bli tatt en MR-undersøkelse for å bekrefte eller avkrefte en total avrivning.

Les mer om hvordan du forebygger, behandler og rehabiliterer etter en akillesseneruptur her:

Akillesseneoverrivning – Behandling, genoptræning og forebyggelse

Andre artikler om akillesseneproblemer

Overbelastning af achillessenen og træning

Referanser:

1. Esben Kjeldgaard Jensen, Cand. Scient. Phys. Exam. Idrætsfysioterapeut, FAGKATALOG AKILLESSENE RUPTUR. Dansk Selskab for Idrætsfysioterapi. Metodeveiledere: Lina Ingelsrud og Lisbeth Lund Pedersen Faglige veiledere: Mark Strøm og Mikkel Ammentorp. 14. SEPTEMBER 2021
2. Clayton, R.A. og C.M. Court-Brown, The epidemiology of musculoskeletal tendinous and ligamentous injuries. Injury, 2008. 39(12): s. 1338-44.
3. Raikin, S.M., D.N. Garras og P.V. Krapchev, Achilles tendon injuries in a United States population. Foot and Ankle International, 2013. 34(4): s. 475-480.
4. Józsa, L., et al. Fritidsidrettens rolle ved akillesseneruptur. En klinisk, patoanatomisk og sosiologisk studie av 292 tilfeller. Am J Sports Med, 1989. 17(3): s. 338-43.
5. Houshian, S., T. Tscherning og P. Riegels-Nielsen, The epidemiology of Achilles tendon rupture in a Danish county. Injury, 1998. 29(9): s. 651-4.
6. Ganestam, A., et al. Økende forekomst av akutt akillesseneruptur og en merkbar nedgang i kirurgisk behandling fra 1994 til 2013. En landsomfattende registerstudie av 33 160 pasienter. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc, 2016. 24(12): s. 3730-3737.
7. Barfod, K., et al, Dansk akillessenedatabase: Statusrapport mars 2019. 2019: Dansk akillessenedatabase.
8. Maffulli, N. og L.C. Almekinders, The Achilles Tendon. 2007: Springer.
9. Fukashiro, S., et al. In vivo Achilles tendon loading during jumping in humans. Eur J Appl Physiol Occup Physiol, 1995. 71(5): s. 453-8.
10. Lemme, N.J., et al. Epidemiologi og videoanalyse av akillessenerupturer i det nasjonale basketballforbundet. Am J Sports Med, 2019. 47(10): s. 2360-2366.