Hyppighet, årsak og konsekvenser av hopperkne i herrehåndball på elitenivå

Hvor vanlig er hopperkne, og hvorfor er risikoen så høy i håndball?

Forekomsten av patellar tendinopati i håndball er relativt uutforsket i litteraturen sammenlignet med basketball (31,9 %) og volleyball (44,6 %) - men håndball er forbundet med en risiko for patellar tendinopati (Witvrouw et al, 2001, Lian et al, 2005). En enkelt studie av Lian et al. viste en forekomst på 15 % av patellar tendinopati i herrehåndball på elitenivå, og 28 % av spillerne hadde tidligere symptomer på patellar tendinopati (Lian et al., 2005). I studien hadde gruppen ekskludert 4 håndballspillere som ikke var i stand til å trene og som hadde gjennomgått operasjon for hopperkne. Hvis disse fire håndballspillerne inkluderes, er prevalensen 20-25 %. Årsaken til den høye risikoen for patella tendinopati i herrehåndball er uklar, men det er sannsynligvis flere ytre faktorer som spiller inn: 1. Stor høyde og kroppsvekt (Witvrouw et al, 2001, Martens et al, 1982, Kannus et al, 1997, Lian et al, 2003), 2. Trening på relativt hardt underlag (Ferretti et al, 1986, Ferretti et al, 1985, Ferretti et al, 1990), 3. Mange treningsøkter per uke (Ferretti et al, 1986), 4. Mange repetisjoner i sprint, hopp og retningsforandring med høy eksentrisk retardasjon og rask kraftutvikling (Raatikainen et al, 1994, Martens et al, 1982, Karlsson et al, 1992, Cook et al, 2009, Kannus et al, 1997), 5. Høy vertikal hoppkapasitet (Kannus et al, 1997, Lian et al, 1996, Lian et al, 2003).

Hvorfor lider menn oftere av hopperkne enn kvinner?

Elitehåndballspillere har høyere risiko enn amatørhåndballspillere for patella tendinopati (Kahn et al, 1998). Elitehåndballspillere på herresiden har dobbelt så høy risiko sammenlignet med kvinnelige elitespillere (Cook et al., 1998). Årsaken til dette er uklar, men det kan skyldes at menn har større evne til å generere kraft og større sprint- og hoppkapasitet, noe som gir større belastning på senen (McNitt-Gray et al., 2000). En annen forskjell er spillestilen i herrehåndball kontra kvinnehåndball. I herrehåndball består 7,9 % av spillet av løping med høy intensitet mot 2,6 % og 1842,4 aktivitetsendringer mot 633 i kvinnehåndball (Michalsik et al., 2014). I tillegg er herrehåndballspillere betydelig tyngre (91,7±7,5 kg) enn kvinnehåndballspillere (69,5±6,5
4 kg). Økt kroppsvekt har blitt assosiert med økt risiko for patella tendinopati (Michalsik et al. 2014, Witvrouw et al. 2001, Kannus et al. 1997, Lian et al. 2003).

Hvor alvorlig kan et hopperkne bli hvis det ikke behandles/rehabiliteres?

Patellapendinopati kan ha alvorlige konsekvenser for en håndballspiller og kan føre til redusert prestasjonsevne, redusert treningsmengde, tid utenfor idretten, karrierestopp og operasjon. Studier har vist at elitehåndballspillere på herresiden med patellar tendinopati kan ha like stor funksjonsnedsettelse som ved akutt traume, en VISA P-score på 58 og en gjennomsnittlig varighet på 32 måneder (Magnusson et al., 2010, Lian et al., 2005).

Referanser

Witvrouw E, Bellemans J, Lysens R, Danneels L, Cambier D. Intrinsiske risikofaktorer for utvikling av patellar tendinitt i en idrettsbefolkning. En toårig prospektiv studie. Am J Sports Med 2001 March;29(2):190-5.
Lian OB, Engebretsen L, Bahr R. Prevalence of jumper’s knee among elite athletes from different sports: a cross-sectional study. Am J Sports Med 2005 April;33(4):561- 7.
Martens M, Wouters P, Burssens A, Mulier JC. Patellar tendinitt: patologi og behandlingsresultater. Acta Orthop Scand 1982 June;53(3):445-50.
Kannus P. Etiology and pathophysiology of chronic tendon disorders in sports. Scand J Med Sci Sports 1997 April;7(2):78-85.
Lian O, Refsnes PE, Engebretsen L, Bahr R. Performance characteristics of volleyball players with patellar tendinopathy. Am J Sports Med 2003 May;31(3):408- 13.
Ferretti A. Epidemiologi av hopperkne. Sports Med 1986 July;3(4):289-95
Ferretti A, Puddu G, Mariani PP, Neri M. The natural history of jumper’s knee. Patellar- eller quadriceps-senebetennelse. Int Orthop 1985;8(4):239-42.
Ferretti A, Papandrea P, Conteduca F. Kneskader i volleyball. Sports Med 1990 August;10(2):132-8.
Raatikainen T, Karpakka J, Puranen J, Orava S. Operativ behandling av delvis ruptur av patellarligamentet. A study of 138 cases. Int J Sports Med 1994 January;15(1):46-9.
Karlsson J, Kalebo P, Goksor LA, Thomee R, Sward L. Partial rupture of the patellar ligament. Am J Sports Med 1992 July;20(4):390-5.
Cook J L, Purdam C R. Is tendon pathology a continuum? En patologisk modell for å forklare den kliniske presentasjonen av belastningsindusert tendinopati. Br J Sports Med. 43:409-416. doi:10.1136/bjsm.2008.051193,, 2009.
Lian O, Engebretsen L, Ovrebo RV, Bahr R. Characteristics of the leg extensors in male volleyball players with jumper’s knee. Am J Sports Med 1996 May;24(3):380-5
12
Khan KM, Maffulli N, Coleman BD, Cook JL, Taunton JE. Patellar tendinopati: noen aspekter av grunnleggende vitenskap og klinisk behandling. Br J Sports Med 1998 desember;32(4):346-55.
Cook JL, Khan KM, Harcourt PR, et al. Ultralydundersøkelse av patellarsenen hos asymptomatiske aktive idrettsutøvere avslører hypoekkoiske regioner: en studie av 320 sener. Clin J Sport Med. 1998;8:73-77.
McNitt-Gray JL. Belastning av muskel- og skjelettapparatet under landing. I: Zatziorsky V, red. Biomechanics in Sport. Vol. 9 av Encyclopaedia of Sports Medicine. Oxford, England: Blackwell Science; 2000.
Michalsik LB, Aagaard P. Physical demands in elite team handball: comparisons between male and female players. J Sports Med Phys Fitness. 2014 Jun 19. [Epub ahead of print]
Magnusson S. Peter, Henning Langberg og Michael Kjær. Patogenesen av tendinopati: balansering av responsen på belastning. Nat. Rev. Rheumatol. 6, 262-268, doi:10.1038/nrrheum.2010.43, 2010.