Akillesseneruptur - Behandling, rehabilitering og forebygging

Forfattere:

Som nevnt i en av de tidligere artiklene (Les artikkelen her: Akillesseneruptur), ser det ut til å være en økning i antall akillessenerupturer (1). Dette skyldes blant annet en økning i antall eldre, overvektige og idrettsaktive middelaldrende (2). Hvis du skulle være så uheldig å få en akillesseneruptur, hvordan får du den beste behandlingen og rehabiliteringen?

Kirurgi eller konservativ behandling

Flere studier har blitt gjennomført for å forsøke å avklare hvilken behandlingsmetode som er best: 1. kirurgi eller 2. konservativ behandling. Dette er fortsatt omdiskutert. Tidligere ble kirurgi foretrukket fordi det så ut til å gi færre reskader i form av ny akillesseneriss sammenlignet med konservativ behandling, som i hovedsak besto av immobilisering (3). Nyere studier har imidlertid bidratt til et større fokus på bruk av konservativ behandling. Dette skyldes at fokuset i behandlingen har blitt flyttet til tidlig funksjonell rehabilitering, noe som ser ut til å bidra til lav sannsynlighet for ny skade og positive funksjonsforbedringer hos pasientene (4). Effekten av konservativ behandling (funksjonell rehabilitering) og kirurgi er lik (5, 6). Det er imidlertid viktig å merke seg at kirurgi alltid medfører en økt risiko for komplikasjoner, som ved kirurgi typisk vil være infeksjoner (4). Ved kirurgi vil det typisk være infeksjoner (4).

Spesifikk treningsprotokoll

Litteraturen tyder på at den viktigste delen av behandlingsprosessen er å fokusere på funksjonell rehabilitering tidlig i rehabiliteringsfasen, enten det er etter kirurgi eller konservativ behandling (2, 3, 7, 8). Dette innebærer kortere immobiliseringstid og raskere mobilisering og vektbærende aktiviteter.

I en studie av Christensen og medarbeidere fra 2020 ble det gjort en litteraturgjennomgang med mål om å beskrive hvilken spesifikk styrketreningsprotokoll som ville være mest effektiv i de første 8 ukene etter en akutt akillesseneruptur. De konkluderte imidlertid med at de fleste studiene ikke inneholdt tilstrekkelig informasjon om treningen som ble brukt, og de mente derfor at de ikke kunne komme med noen konkrete anbefalinger (8).

I 2020 publiserte Park og medarbeidere en oversiktsartikkel med fokus på behandling av akutte akillessenerifter (2). De konkluderer med at rehabilitering de første seks månedene etter en akutt akillesseneruptur er avgjørende for å oppnå et godt behandlingsresultat. I sin konklusjon kommer de nærmere en anbefaling om tidlig rehabilitering. De første 2 månedene fokuserer på å forebygge ny skade og på å forbedre styrken i leggmusklene i den påfølgende måneden. Etter 3 måneder og opptil 6 måneder etter skaden bør rehabiliteringen være rettet mot å komme tilbake til idrett gjennom gradvis økende styrketrening og proprioseptiv trening.

Det finnes ingen velunderbygget spesifikk treningsprotokoll som vi kan peke på, men fokuset bør ligge på tidlig funksjonell rehabilitering.

Idrettsutøver eller mosjonist - forskjell i behandling?

Ettersom kirurgi vanligvis gir større mulighet for å komme tilbake til idrettsaktivitet på høyt nivå på grunn av lavere re-skadefrekvens, vil dette ofte være løsningen for idrettsutøvere (7). På den annen side vil konservativ behandling ofte være førsteprioritet for ikke-idrettsutøvere som ønsker å komme tilbake til hverdagslivet og lett fysisk aktivitet.