Bakre korsbånd - om skaden og rehabilitering

Skribent:
Erik Risum, fysioterapeut, produktspesialist FysioLab.dk

Det bakre korsbåndet (PCL) er et leddbånd i kneleddet som fungerer som en stabilisator i leddet og motvirker at tibia glir for mye bakover i forhold til femur. lårbenet. I tillegg fungerer PCL også som en stabilisator av kneleddet for å unngå overdreven rotasjon, spesielt mellom 90 og 120 graders knefleksjon (1). Dessverre kan dette ligamentet bli skadet og kreve et langvarig rehabiliteringsprogram, som vi skal se nærmere på nedenfor.

Skade på PCL:

De fleste PCL-skader er forbundet med skader på flere leddbånd i kneet, og alvorlighetsgraden av PCL-skaden er vanligvis relatert til tilstedeværelsen av andre leddbåndskader. PCL-skader kan oppstå i flere ulike situasjoner. Typisk skades det fremre korsbåndet i bilulykker når det påføres en kraft bakover direkte mot tibia med bøyd kne på grunn av et plutselig sammenstøt med dashbordet under en kollisjon med et annet kjøretøy (2). I tillegg kan det oppstå skader på det korte korsbåndet i idrettssituasjoner, og fotball er rapportert å være en av de vanligste idrettene som forårsaker skader på det korte korsbåndet (2). Ifølge en nylig kohortstudie utført av Lundblad og medarbeidere i 2020 ligger skadefrekvensen på mellom 0,0 og 0,040 per 1000 timer i løpet av 17 sesonger (2). Dette betyr at et fotballag kan forvente 0,06 PCL-skader per sesong, og dermed én PCL-skade hver 17. sesong. Andre studier har imidlertid vist at PCL-skader utgjør 2,0 % av det totale antallet skader (3).

Ifølge Lundblad et al. er skademekanismen i 54 % av tilfellene kontakt med en annen spiller eller gjenstand. Av disse var kontakt under spark (13,4 %), påfølgende takling (9,1 %) og kollisjon (9,1 %) de vanligste bidragsyterne til skaden. Ved PCL-skader uten kontakt var vridning den vanligste skademekanismen (18,2 %) (2).

Kirurgi eller konservativ behandling:

Ulike kliniske ligamentstabilitetstester kan være til hjelp for å vurdere tilstedeværelsen av PCL. I tillegg brukes ofte MR-undersøkelse for å bekrefte om det foreligger en PCL-ruptur og om andre strukturer i kneet er skadet (4, 5).
Ifølge Dansk Ortopædisk Selskabs referenceprogram for ledbåndsskader i kneleddet fra 2006 er valg av behandling i stor grad bestemt av lokale tradisjoner. Akutte leddbåndskader, som for eksempel PCL-skader, behandles nå i økende grad med bandasjering og fastholding, mens mer omfattende skader behandles kirurgisk. Akutte, isolerte PCL-skader (grad 1 og 2) behandles konservativt, mens pasienter med flerligamentskader i kneet bør opereres subakutt (innen 3 uker). Ved grad 3-skader bør kneet undersøkes subakutt på en multiligamentkirurgisk enhet (4).

Rehabilitering etter PCL-skade:

Det overordnede målet med rehabilitering etter en leddbåndskade er å gjenvinne normal bevegelighet, muskelstyrke og funksjon i kneet (4). Studier har vist at det er mulig å oppnå gode subjektive langtidsresultater, tilbakevending til idrett og vellykket tilheling av korsbåndet ved hjelp av MR-undersøkelser etter konservativ behandling av korsbåndskader (5).
I en studie fra 2017 undersøkte Agolley og medarbeidere konservativ behandling etter PCL-skade hos 46 profesjonelle eller semiprofesjonelle idrettsutøvere (rugby og fotball). De skadde spillerne brukte først en kneskinne etterfulgt av individuell rehabilitering. Gjennomsnittlig tid til retur til idrett var 16 uker, og to år etter skaden var 91,3 % av spillerne på samme eller høyere sportslig nivå som før skaden (6).
Et eksempel på et konservativt rehabiliteringsprogram kan ses nedenfor (se Wang et al. 2018):
- Fase 1 - Beskyttende fase (uke 1-6): Fokus på å redusere hevelse i kneleddet, øke bevegeligheten innenfor anbefalte restriksjoner, normalisering av gangfunksjon og reaktivering av lårmuskulaturen. Vanligvis immobiliseres kneet i 2-4 uker, for eksempel ved hjelp av en skinne.
- Fase 2 - Overgangsfase (uke 6-12): Målet her er å forbedre propriosepsjonen og styrken i underekstremitetene slik at lett aktivitet kan utføres uten smerter og hevelser. Pasienten er fullt vektbærende og bør ha full bevegelighet.
- Fase 3 - Funksjonell fase (uke 12-16): Målet er å gå tilbake til lette aktiviteter som lett løping, samtidig som styrke, propriosepsjon og nevromuskulær kontroll økes for å gjenopprette dynamisk stabilitet rundt kneleddet.
Fase 4 - Tilbake til idrett (uke 16-24): Den siste fasen fokuserer på full styrke og funksjonalitet, utholdenhet og idrettsspesifikk trening osv. for å forebygge nye skader. Idrettsrelaterte aktiviteter kan være mulig etter 6 måneder.
En studie fra 2013 av Pierce et al. introduserer også spesifikke treningsprotokoller for rehabilitering av PCL-skader - både etter kirurgi og konservativ behandling. I denne studien står det at rehabilitering etter en PCL-skade bør inkludere progressiv vektbæring, styrking av lårmuskulaturen og følge prinsippene om tidlig immobilisering (om nødvendig), passivt bevegelsesutslag og progressiv rehabilitering. Protokollene i denne studien er mer spesifikke, blant annet med fokus på forbehold og mål for hver fase (7). Studien skiller seg selvfølgelig fra studien til Wang og medarbeidere (2018), men de følger de samme prinsippene for rehabilitering. Det finnes heller ingen fast treningsprotokoll som kan regnes som den beste behandlingen per dags dato, da rehabiliteringen avhenger av skaden og individet som utfører rehabiliteringen.
Etter en PCL-skade kan det være lurt å bruke en kneskinne i den idretten man ønsker å komme tilbake til, for å beskytte kneet mot feilstillinger.

Referanser:

1. Logterman et al. 2018: "Posterior Cruciate Ligament: Anatomy and Biomechanics"
2. Lundblad et al. 2020: "Epidemiologiske data om LCL- og PCL-skader over 17 sesonger i profesjonell herrefotball: UEFA Elite Club Injury Study"
3. Krutsch et al. 2016: "Increase in ACL and PCL injuries after implementation of a new professional football league"
4. Dansk Ortopædisk Selskab, 2006: "Referenceprogram for ligamentskader i knæet"
5. Wang et al. 2018: "Nonoperative Treatment of PCL Injuries: Goals of Rehabilitation and the Natural History of Conservative Care"
6. Agolley et al. 2017: "A case series of 46 patients with Hughston grade II and II PCL injuries reporting on return to sport outcomes of non-operative treatment"
7. Pierce et al. 2013: "Posterior cruciate ligament tears: functional and postoperative rehabilitation