Forfattere:
Mikkel Eg Mikkelsen, fysioterapeut FC Midtjylland Superliga
Naaja Petersson, fysioterapeut, Master of Science (MSc) i idrett og helse med spesialisering i BFR-trening.
Innledning:
Som tidligere nevnt i artikkelen om hjernerystelser, er denne typen skader et stort problem i idrettsverdenen og kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte utøver på lang sikt (Hjernerystelser ). Så mange som 10 % av alle hjernerystelser har symptomer mer enn 1 år etter skaden (1). Men er det mulig å forebygge denne alvorlige skaden, og hva er den beste og tryggeste måten å komme tilbake til idretten på?
Risikofaktor:
En systematisk oversiktsartikkel (2) viste at personer med tidligere hjernerystelse bidro til en sterkt forhøyet risiko for å pådra seg en ny hjernerystelse. I tillegg fant studien at det er større risiko for å pådra seg hjernerystelse under idrettskamper enn under trening, og at kvinner hadde større risiko for å pådra seg denne typen skader enn menn. Hvis skaden oppsto under kamp eller trening og deltakeren ikke stoppet aktiviteten umiddelbart, kunne dette bidra til en betydelig økt risiko for større symptombelastning og forverring av skaden, noe som også førte til at det tok lengre tid å komme tilbake til idretten (3-5).
Hva er den beste og tryggeste måten å komme tilbake til idretten på?
De fleste som får hjernerystelse, er symptomfrie i løpet av 10 til 14 dager, og hos barn kan dette vare i opptil 4 uker (6). De første 24-72 timene etter skaden vil de verste symptomene vise seg. I en deskriptiv kohortstudie av 1429 tilfeller av hjernerystelse blant amerikanske fotballspillere på ungdomstrinnet, high school og college i perioden 2012-14 var 55 % tilbake i idrett innen 14 dager, mens opptil 15 % var tilbake i idrett etter minst 30 dager (7). For å komme trygt tilbake til idretten består den primære behandlingen av symptomlindring og rådgivning om hvile, retur til skole/arbeid og idrett. Et godt verktøy for å komme tilbake til idretten er en modell fra Danmarks Idrætsforbund, som er delt inn i seks faser (se bildet).

Fase 1:
- Normal hverdag. Skole, jobb og hjemmeaktiviteter.
Fase 2:
- Lett gange og sykling. Lett aerob trening (lett puls, fortsatt i stand til å snakke)
Fase 3:
- Idrettsrelatert trening. Moderat pulstrening (sykling, løping)
Fase 4:
- Teknisk trening. Kontaktfri lagtrening (styrketrening, strategiske oppgaver)
Fase 5:
- Ubegrenset trening (trening uten restriksjoner)
Fase 6:
- Tilbake til idretten (kamp)
Med disse seks fasene inndelt i denne modellen er det viktig at hver fase tar 24 timer, slik at utøveren ikke går videre til neste nivå før han eller hun har vært symptomfri i 24 timer. Dette betyr at det vil ta en uke før utøveren er helt tilbake i den aktuelle idretten.
Behandling:
Hjernerystelse kan gi en rekke symptomer i etterkant, som ofte kan være problemer rundt cervicalcolumna (nakken) som blant annet kan bidra til hodepine. En systematisk oversikt har vist at hodepine er det hyppigst rapporterte symptomet etter hjernerystelse (89,8 % av tilfellene), etterfulgt av tretthet/lav energi (63,3 %), konsentrasjonsvansker (61,2 %), svimmelhet (59,2 %) og hukommelsesproblemer (48 %) (8). For å lindre disse symptomene etter en hjernerystelse har flere studier undersøkt hvilken behandling som har best effekt. Konklusjonen er at kondisjons- og balansetrening gir symptomlindring (9, 10). For de såkalte "cervical spine"-symptomene som gir hodepine, har studier vist at fysioterapibehandling kan bidra til å lindre disse symptomene og redusere svimmelhet (11). Behandlingen viste at fysioterapi kan hjelpe spillerne tilbake til idrett etter 15 dager sammenlignet med 26 dager uten fysioterapibehandling (11).
Forebygging:
Det finnes mye motstridende dokumentasjon når det gjelder bruk av hodebeskyttelse, for eksempel ved bruk av hjelm (12). Studier peker i ulike retninger når det gjelder hjelmbruk i idrett. En studie fant at nye hjelmer (etter 2003) hadde 40-54 % redusert risiko for hjernerystelse (12). En annen studie fant derimot at nye hjelmer gir økt risiko for hjernerystelse (12). I fotball har to studier undersøkt effekten av hodebeskyttelse, som viste en effekt på 62 % og 58 %, noe som ikke er en signifikant effekt på om dette bidrar til å forebygge hjernerystelser. Videre finnes det studier på ishockey og bruk av tannbeskyttere som viser en signifikant effekt på forebygging av hjernerystelse hos unge idrettsutøvere (13).
Samlet sett er det ikke noe entydig svar på om man kan forebygge hjernerystelser ved å bruke hjelm. Bruk av hjelmer laget for håndball eller fotball ser imidlertid ikke ut til å ha noen viktig forebyggende effekt. Rask bevegelse av hodeskallen kan bidra til hjernerystelse, som ikke nødvendigvis oppstår ved et direkte slag mot hodet, men kan oppstå ved fall eller kontakt med kroppen: "Hjernerystelse oppstår når hodet utsettes for en kraftig påvirkning som slag, rykk eller rotasjon, og man blir ofte uvel og desorientert etter dette" (14). Det er imidlertid viktig å merke seg at hjelm beskytter mot slag mot hodet, for eksempel kraniebrudd, og kan være livreddende i andre situasjoner enn ved hjernerystelse.
Hjelmer og hodebeskyttelse
Relaterte artikler
https://www.sport112.dk/hjernerystelser/
Referanser:
1. Møller H., D.M., Laursen B., Ulykker i Danmark 1990-2009. Statens Institut for Folkesundhed, Syddansk Universitet, 2012.
2. Abrahams, S., et al, Risk factors for sports commotion: an evidence-based systematic review. Br J Sports Med, 2014. 48(2): s. 91-7.
3. Harmon, K.G., et al, American Medical Society for Sports Medicine Position Statement on Concussion in Sport. 2019. Publish Ahead of Print.
4. Asken, B.M., et al, "Playing Through It": Delayed Reporting and Removal From Athletic Activity After Concussion Predicts Prolonged Recovery. J Athl Train, 2016. 51(4): s. 329-35.
5. Howell, D.R., et al, Continuing Play, Symptom Severity, and Symptom Duration After Concussion in Youth Athletes. Clin J Sport Med, 2018.
6. McCrory, P., et al, Consensus statement on concussion in sport-the 5th international conference on concussion in sport held in Berlin, October 2016. 2017. 51(11): s. 838-847.
7. Kerr, Z.Y., et al. Concussion Symptoms and Return to Play Time in Youth, High School, and College American Football Athletes. JAMA Pediatr, 2016. 170(7): s. 647-53.
8. Feddermann-Demont, N., et al. What domains of clinical function should be assessed after sport-related commotion? En systematisk oversikt. Br J Sports Med, 2017. 51(11): s. 903-918. 9. Leddy, J.J., et al, Early Subthreshold Aerobic Exercise for Sport-Related Concussion: A Randomised Clinical Trial. JAMA Pediatr, 2019.
10. Chan, C., et al, Safety of Active Rehabilitation for Persistent Symptoms After Pediatric Sport-Related Concussion: A Randomised Controlled Trial. Arch Phys Med Rehabil, 2018. 99(2): s. 242-249.
11. Reneker, J.C., et al., Feasibility of early physical therapy for dizziness after a sports-related commotion: A randomised clinical trial. Scand J Med Sci Sports, 2017. 27(12): s. 2009-2018.
12. Emery, C.A., et al., Hvilke strategier kan brukes for effektivt å redusere risikoen for hjernerystelse i idrett? En systematisk gjennomgang. Br J Sports Med, 2017. 51(12): s. 978-984. 24. Tuominen, M., et al, Injuries in men’s international ice h.
13. Schneider K, Frémont P, Emery C, Yeates K. Université Laval - Mooc - Concussion: prevention, detection and management. Tilgjengelig fra: https://www.ulaval.ca/en/academics/mooc-massive-open-online-courses/concussion-prevention-detection-and-management
14. Fagkatalog utarbeidet for Dansk Selskab for Idrætsfysioterapi.