Fotball - arbeidskrav og utvikling

Skribenter:
Fotball er den mest populære idretten i Danmark, og det er også den idretten som trekker flest seere til TV-skjermen på søndager. Men hvordan har sporten utviklet seg, hvilke krav stiller den til spilleren, og hva gjør egentlig en fotballspiller i løpet av en 90 minutter lang fotballkamp? Det skal vi se nærmere på nedenfor.
Når man ser på en fotballspillers kondisjon eller såkalte VO2maks (maksimalt oksygenopptak), er den høyere enn i mange andre ballidretter. Profesjonelle fotballspilleres VO2maks ligger i gjennomsnitt på rundt 63,7(1)(2). Sammenligner vi dette med håndball- eller basketballspillere, ligger de på henholdsvis 56 og 49(3).

Forskjellen i VO2maks kan ha sammenheng med at fotballspillere har et høyere kondisjonskrav enn håndball- og basketballspillere. Dette kan skyldes at en fotballspiller vanligvis spiller en kamp på opptil 90 minutter, og at det ikke er noen frie innbyttere. I de to andre idrettene kan spillerne byttes ut så mye de vil, noe som kan gi spillerne mulighet til å ta flere pauser og restituere maksimal muskelstyrke(3). Sammenlignet med fotball stiller imidlertid håndball og basketball større krav til maksimal muskelstyrke og eksplosivitet på grunn av flere maksimale hoppprestasjoner og maksimalt isometrisk arbeid i dytting og fysisk kontakt. Derfor er det forskjeller i spillernes kompetanse i disse idrettene, noe som har en klar sammenheng med deres prestasjoner på banen.
En profesjonell fotballspiller tilbakelegger en total distanse på 10-13 km i løpet av en kamp, noe som inkluderer gange, løping og sprint. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig løpehastighet på 7-8 km/t, noe som i utgangspunktet ikke er særlig raskt. Grunnen til at gjennomsnittshastigheten ikke er høyere, er at en fotballspiller går omtrent 60 % av en kamp. Men hvis man ser på hvor ofte en spiller skifter fart i løpshastigheten, skjer dette opptil 1200 ganger i løpet av en kamp(3).
Fotball som idrett er også i stadig utvikling ettersom kravene til idretten endres og utfordres gjennom årene. Hvis man ser på hvordan fotballen i Premier League har utviklet seg over 7 sesonger fra 2006 til 2013, er det en tydelig utvikling i intensitet. Den totale distansen en fotballspiller tilbakelegger, viser så godt som ingen forskjell over de syv sesongene, noe som betyr at det totale antallet kilometer som tilbakelegges per kamp, ikke har endret seg (4). Derimot har mange andre parametere vist en dramatisk økning:

- Høyintensive meterløp (19,8-25,1 km/t) økte med 30 %(4).

- Sprintmeter (over 25,1 km/t) økte med 35 %(4).

- Antall spurter økte med 85 %(4).

Dette viser at fotballen i stadig større grad krever at fotballspilleren gjennomfører flere sprinter og løp med høy intensitet. Samlet sett tyder denne utviklingen på at det kan være gunstig å trene sprint, høyintensive meter og start/stopp (akselerasjoner og retardasjoner), da dette er den utviklingen profesjonell fotball tar. Samtidig ser det ut til at den totale distansen i fotball ikke endrer seg, og derfor bør fokuset ikke ligge på å trene den lange totaldistansen, men oftere høyintensive aksjoner.

Referanser

1 Wisloff, Helgerud, & Hoff, 1998.
2 Arnason et al, 2004.
3 JL Andersen, Resistance training soccer, Odense 2019.
4 Barnes C, Archer D, Hogg B, Bush M, Bradley P. The Evolution of Physical and Technical Performance Parameters in the English Premier League. Int J Sports Med. 2014 Jul 10;35(13):1095-100.