Hva er slitasjegikt i kneet

 

Artrose i kneet (slitasjegikt)

Kneleddet består av leddflatene på lårbenet, skinnebenet og kneskålen. Benvevet er dekket av brusk. Dette gjør at leddflatene glir mot hverandre med minimal motstand. I tillegg har kneleddet to bruskskiver, meniskene, som beskytter brusken i leddet.

Artrose(slitasjegikt) i kneleddet er slitasjeforandringer i leddbrusk, knokler og andre strukturer i leddet, som menisker og korsbånd.

Hovedsymptomet er smerter i kneet som blir verre når du legger vekt på det. For noen utvikler smertene seg etter hvert også i hvile. I verste fall kan du også oppleve smerter om natten og få problemer med å sove.

I tillegg kan det oppstå stivhet i kneleddet, noe som ofte er plagsomt. Det oppstår etter å ha sittet lenge eller etter å ha gått eller stått over lengre tid.

Artrose kan plutselig forverres når en del av brusken fra leddflaten løsner og kommer i klem mellom leddflatene.

Hva er symptomene på kneartrose?

• Det viktigste symptomet er smerte
• Senere oppstår det en følelse av stivhet og det er vanskelig å strekke kneet, og det er synlige forandringer med hevelse og endringer i kneets form
• Smertene er i utgangspunktet varierende med gode og dårlige perioder
• Etter hvert opplever du smerter når du hviler. Det kan forstyrre nattesøvnen din
• "Smertetriaden" er en typisk måte å ha smerter på: Smertene er verst rett etter at du har begynt med fysisk aktivitet. Den avtar etter en tids aktivitet, for så å bli verre igjen ved langvarig eller kraftig aktivitet

Hvordan stilles diagnosen?

Pasientens individuelle smerteanamnese er av stor betydning for å stille diagnosen, det vil si smerter og stivhet i kneleddet. "Smertetriaden" og hvilesmerter som er typiske for artrose.

Når legen eller fysioterapeuten undersøker kneleddet, vil hun ofte oppdage at leddet er mer hovent enn normalt. Bevegeligheten vil gradvis bli nedsatt. Ofte vil man høre knirkende eller gnissende lyder når man beveger leddet, og det vil ofte være betydelig ømhet i kneleddslinjen når man trykker på leddlinjen.

Røntgenbilder av kneet viser typiske slitasjeforandringer og bekrefter diagnosen. Røntgenbilder forteller imidlertid ikke hele historien. Dette skyldes at man kan finne tydelige forandringer hos personer med moderate plager. Selv personer med sterke smerter har ikke alltid de mest åpenbare forandringene på røntgen.

Merknad til bildet: OA - Osteoartritt = slitasjegikt

Hvorfor får man artrose i kneet?

Ved artrose er det hovedsakelig leddbrusken som ødelegges. Leddflatene som glir mot hverandre blir ujevne. Dette forårsaker smerter og etter hvert stivhet i kneleddet. Den konstante irritasjonen fører til utvikling av forkalkninger i leddet.

Ulike risikofaktorer bidrar til utviklingen av slitasje:

• Overvekt øker risikoen for artrose med 2-3 ganger sammenlignet med normalvekt
• Tidligere brudd som har gjort leddflatene ujevne
• Sykdom som påvirker leddbrusken, f.eks. revmatoid artritt
• Tidligere kneskader, for eksempel meniskskader og korsbåndskader
• Hvis du er veldig "leggbeint" eller hjulbeint
• Jobber med mange dype knebøyninger

 

Er artrose arvelig?

• Artrose utviklet i ung alder kan være arvelig

Hvordan behandler man slitasjegikt i kneet?

Målet med behandlingen er å lindre symptomene og forhindre at slitasjen forverres. Medisiner kan bare lindre symptomene og påvirker ikke sykdomsforløpet.

Medisin

• Som førstevalg av behandling anbefaler legen din å bruke paracetamol. Det er en reseptfri smertestillende medisin som kan være svært effektiv mot denne typen smerter.
• Leddgiktmedisiner reduserer betennelse og smerter og fås på resept. Leddgiktmedisiner kan brukes sammen med paracetamol i perioder med økte smerter, eller de kan brukes alene. Vær oppmerksom på at leddgiktmedisiner kan gi ubehag i magen hos enkelte, og i verste fall føre til blødende magesår. Denne typen medisin bør derfor ikke brukes av personer som har hatt magesår. Hvis du får magesmerter under behandlingen, skal du avbryte behandlingen umiddelbart. Hvis leddgiktmedisinen ikke har hatt vesentlig effekt etter en uke, bør du slutte. Behandling i mer enn 6 uker med denne typen medisin anbefales heller ikke
• Glukosamin selges som legemiddel i Danmark. Tidligere trodde man at glukosamin hadde god effekt på symptomene ved artrose og kunne bidra til å gjenoppbygge slitt brusk. Stadig flere studier har imidlertid vist at det er ingen eller begrenset effekt på symptomene, og at det ikke er mulig å oppnå noen bruskoppbygging.

Fysioterapi

Behandling hos fysioterapeut kan være til god hjelp. Behandlingen omfatter fysisk aktivitet og styrkeøvelser etter GLAD-konseptet (Godt liv med artsose i Danmark). Målet er å styrke muskulaturen og øke bevegeligheten i leddet, og dermed lindre smerter og øke funksjonen over kneet.

Artrose / Knestøtter ved artrose

En artroseskinne gir separasjon i leddskålen og reduserer det horisontale trykket på det skadede området etter f.eks. meniskskade, bruskskade eller artrose. Dermed flyttes belastningen på kneleddet fra det degenerative området til det friske leddområdet. Avlastningen av leddet vil redusere smerte og øke funksjonen.

 

Kosttilskudd

Det finnes ingen kosttilskudd som har vist seg å være effektive mot symptomer på artrose.

Binyrebarkhormon/hyaluronsyre

Injeksjoner med binyrebarkhormon og i spesielle tilfeller hyaluronsyreinjeksjoner i kneet kan gi midlertidig lindring for noen

Drift

Kirurgi kan være nødvendig. Det finnes flere typer operasjoner. Hvilken type som passer for deg, avhenger av hvor stor slitasjen i kneleddet er, hvor slitasjen er lokalisert og hvor gammel du er.

I tidlige stadier kan korrigering av feilstilling bedre symptomene og lindre bruskslitasje uten å fjerne kneleddet.

I tilfeller der det er mye slitasje, vil behandlingen vanligvis bestå i at legen setter inn en kneprotese(kunstig kneledd). Dette kan være en delvis kneprotese hvis bare den ene halvdelen av kneet har artrose, eller en total kneprotese hvis størstedelen av kneleddet har artrose.

Erfaringene med å sette inn en totalprotese er gode. Studier har vist at protesen fungerer bra hos omtrent 90 % av pasientene 15 år etter inngrepet. Proteser slites imidlertid raskere jo yngre og mer aktiv du er. Derfor foretrekker kirurgene ofte å vente med proteseoperasjoner til du er over 60 år.

Hvis du har fått en kneprotese, er det viktig å fortsette å trene opp bevegelighet og styrke etter operasjonen.

Hvordan utvikler sykdommen seg?

Det blir vanligvis verre over tid. Med vektreduksjon og riktig egenbehandling (se ovenfor) kan du bli bedre. Protesekirurgi fungerer godt for de fleste. Denne behandlingen er imidlertid bare et alternativ når vektreduksjon, trening og medisinering ikke lenger fører til ønsket resultat.

Hvor vanlig er slitasjegikt i kneet?

• Mer enn 6 % av befolkningen har artrose i kneleddene
• Dobbelt så mange kvinner som menn får det
• Hyppigheten øker med alderen
• 45 % av alle over 80 år har slitasjegikt i knærne
• Forekomsten av artrose i knærne forventes å øke. Dette skyldes delvis at vi lever lenger, men også at stadig flere blir overvektige.

 

Kilde:

Martin Lind, legespesialist

Redigert av:

Erik Risum, fysioterapeut