Mange idrettsutøvere og mosjonister bruker flere timer i uken på treningssentre for å trene blant annet kjernestabilitet. Mange fysioterapeuter og fysiske trenere bruker kjernestabilitetstrening i rehabiliteringen/opptreningen av pasienter. Bruken av kjernestabilitetstrening (CST) er omdiskutert, og mange fysioterapeuter og forskere etterlyser mer kunnskap om effekten av CST. De mener at det ennå ikke finnes nok evidensbasert kunnskap om hvorvidt CST har en prestasjonsfremmende effekt, selv om mange fysioterapeuter og trenere bruker CST i sin rehabilitering og trening av ulike pasientgrupper og idrettsutøvere.
Men hvorfor er CST fortsatt en mye brukt treningsform når det ikke finnes evidensbaserte bevis for at den har en gunstig effekt? Hvis man ser på de ulike teoriene bak balanse og kroppskontroll, er det svært viktig å ha best mulig muskulære forutsetninger. Teoriene sier at det er viktig å trene kjernemuskulaturen, da den er avgjørende for vår evne til å kontrollere kroppens ekstremiteter, som hender og føtter, samt evnen til å opprettholde balansen i en gitt situasjon. Dette er viktig for idrettsutøvere, men også for gamle fru Jensen, som ikke vil falle og brekke hofta.
Men teori og praksis forteller ikke alltid den samme historien. Hvis en sterk kjernemuskulatur betyr at du er bedre til å holde balansen og bevege hender og føtter riktig, må det også bety at du er bedre til å prestere som idrettsutøver, der det er viktig å være god med føtter og hender samtidig.
Stanton, reaburn og humphries utførte en 6-ukers intervensjonsstudie med swiss-ball-øvelser. De utførte intervensjonen på 18 løpere, men klarte ikke å oppnå forbedringer i løpsøkonomi eller løpestilling. I en annen studie av Nasser et al. målte de korrelasjonen mellom tre styrkevariabler, fire prestasjonsvariabler og CS. Studien viste at det var en moderat korrelasjon mellom CS og prestasjon.
Noen studier viser imidlertid at det er en sammenheng mellom kjernestabilitet og prestasjon. I en studie forsøkte Saeterbakker et al. å måle om økt CST kunne føre til en forbedring av skuddhastigheten hos kvinnelige håndballspillere. Treningen besto av 6 uker med 2 CST-økter per uke. Etter de seks ukene hadde testgruppen økt skuddhastigheten med 4,9 %, mens kontrollgruppen ikke hadde noen signifikant forbedring. Treningsprogrammet fokuserte på øvelser med lukket kinetisk kjede i slynger.
Det finnes teori som tyder på at CST er en god idé å implementere i treningsprogrammet ditt, men i praksis kan du ikke bevise at treningen har en effekt.
Referanser:
Saeterbakken, Atle H., Roland Van Den Tillaar og Stephen Seiler (2011). "Effekten av trening av kjernestabilitet på kastehastigheten hos kvinnelige håndballspillere", The Journal of Strength and Conditioning Research, s. 712-718.
Stanton, Robert, Peter R. Reaburn og Brendan Humphries (2004). "The Effect of Short-Term Swiss Ball Training and Core Stability and Running Economy", Journal of Strength and Conditioning Research, 18(3), s. 522-528.
Leetun, Darin T., Mary Lloyd Ireland, John D. Willson, Bryon T. Ballantyne og Irene McClay Davis (2004). "Core Stability Measures as Risk Factors for Lower Extremity Injury in Athletes", Medicine & Science in Sports & Exercise, s. 926-934.