Optimalisering av oppvarmingen for økt ytelse

Innledning

1 5

Det er allment anerkjent blant forskere, trenere og toppidrettsutøvere at oppvarming øker prestasjonsevnen og reduserer risikoen for en lang rekke skader. Men oppvarming er ikke bare oppvarming. I mange år har oppvarmingen vært basert på å øke kroppstemperaturen og hjertefrekvensen ved å løpe og deretter tøye ut. I dag vet vi at det finnes en smartere og mer effektiv måte å varme opp på, og den rutinen er basert på dynamisk mobilitet, pre-aktivering og plyometri.

1. Dynamisk mobilitet

2 5

Flere studier de siste årene har dokumentert at dynamisk mobilitet er et viktig element i en optimal oppvarming. Dynamisk bevegelighet står i kontrast til statisk tøyning og er basert på korte, korte tøyninger fremfor lengre tøyninger. Dynamisk bevegelighet har i flere studier vist seg å forbedre prestasjonsevnen i sprint og hopp, og det er dokumentert en langtidseffekt på styrke og kraftproduksjon. Statisk tøyning har derimot i studier vist seg å ha en akutt hemmende effekt på styrke (spesielt eksentrisk) og kraftproduksjon. Litteraturen er tydelig: Dynamisk mobilitet er bedre enn statisk tøyning når det gjelder oppvarming.

Hvis det er behov for statisk tøyning, bør det gjøres utenom idretten og styrketreningen.

2. Pre-aktivering av viktige muskler

3 1

I tillegg til dynamisk mobilitet kan oppvarmingen inkludere pre-aktiveringsøvelser med lav belastning for viktige muskler. Hvilke muskler som er viktige å aktivere, avhenger i stor grad av idretten, men studier viser at aktivering av setemuskulaturen og VMO med lav belastning kan øke høyden på knebøyhoppet og underkroppens maksimale kraftuttak - begge deler viktige parametere for prestasjon.

3. Plyometri / ballistisk trening

4 1

Etter de to første fasene av oppvarmingen kan du supplere med lave doser plyometriske øvelser (f.eks. fallhopp) og ballistiske øvelser (f.eks. medisinballkast). Disse øvelsene setter i gang nervesystemet og øker den eksplosive styrken, sprintevnen og styrken i underkroppen (knebøy).

Øvelse

5

Denne typen oppvarming høres omfattende ut, men i praksis tar den ikke lenger tid enn en vanlig oppvarming. Oppvarmingen kan for eksempel inneholde 5-8 bevegelighetsøvelser, 2-4 aktiveringsøvelser og 1-2 plyometriske/ballistiske øvelser.

Eksempler:

Dynamisk mobilitet: Liggende skorpioner, utrullinger, kryssbøy

Pre-aktivering: Utfall, 1-beins RDL, Dead Bug, Y-løft, glute bridges

Plyometrisk / ballistisk: Bokshopp, fallhopp, Heidens, medisinballkast

Referanser
Samuel MN, et al. Akutte effekter av statisk og ballistisk tøyning på målinger av styrke og kraft. J Strength Cond Res. 2008

Sekir U, et al. Akutte effekter av statisk og dynamisk tøyning på isokinetisk styrke i benbøyere og -strekkere hos kvinnelige toppidrettsutøvere. Scand J Med Sci Sports. 2010

Cramer JT, et al. Akutte effekter av statisk tøyning på maksimal eksentrisk dreiemomentproduksjon hos kvinner. J Strength Cond Res. 2006.

Herman SL, et al. Fire ukers dynamisk oppvarmingsintervensjon med tøyning gir prestasjonsfordeler på lengre sikt: Randomisert kontrollert studie. J Strength Cond Res. 2008.

Dynamisk vs. statisk oppvarming med tøyning: effekten på kraft- og smidighetsprestasjoner.
McMillian DJ, et al. J Strength Cond Res. 2006.

Bastos, Miranda, Vale, Portal, Gomes, Novaes og Winchester. Kronisk effekt av statisk tøyning på styrkeytelse og basale IGF-1-nivåer i serum. Journal of Strength and Conditioning Research, 2012

Gelen E.: Akutte effekter av ulike oppvarmingsmetoder på sprint, slalomdribling og straffesparkprestasjoner hos fotballspillere. J Strength Cond Res. 2010 Apr;24(4):950-6. doi:

Brandenburg J1, Czajka A.: De akutte effektene av å utføre fallhopp med ulik intensitet på konsentrisk styrke i knebøy. J Sports Med Phys Fitness. 2010 Sep;50(3):254-61.

Comyns T, et al. Effekter av en gluteal oppvarming med lav belastning på eksplosiv hoppytelse. J Hum Kinet. 2015.

Crow JF, et al. Øvelser med lav belastning rettet mot glutealmuskelgruppen øker den eksplosive kraften hos eliteutøvere. J Strength Cond Res. 2012.

Hilfiker R, et al. Effekter av fallhopp i oppvarmingen til toppidrettsutøvere med høy kapasitet for eksplosiv kraftutvikling - Randomisert kontrollert studie. J Strength Cond Res. 2007.