Patellofemoralt smertesyndrom (PFPS) er en tilstand som kjennetegnes av smerter på forsiden av kneet på og rundt patella. Det er den vanligste kneskaden innen idrettsmedisin, og er vanlig hos aktive idrettsutøvere.
Tilstanden består av flere ulike symptomer og dekker over flere dypere diagnoser, som for eksempel chondromalacia patellae (bruskskade på baksiden av kneskålen) og patella malalignment syndrom (feilstilling av kneskålen). Alle PFPS-diagnosene er imidlertid relatert til patellofemoralleddet, som er leddet mellom lårbenet og kneskålen. Predisponerende faktorer for PFPS kan være forkortet quadriceps, endret VMO-rekruttering, hypermobil patella og hvor lenge man har vært utsatt for trening.
Patella glir i et spor i bunnen av lårbenet, og begge kontaktskallene er foret med brusk. Optimal sporing av patella er avgjørende for optimal knefunksjon og et smertefritt kne.
Det kliniske bildet som fremkommer hos denne typen pasienter, er smerter i kneet. Smertene forverres ved trappegang, sykling og ved å sitte med kneet flektert over lengre tid (filmtegn). Utøveren vil ofte klage over krepitasjon (knitrende/knitrende fornemmelser) i kneet og eventuelt knesvikt under aktivitet. Overdreven belastning på ekstensorstrukturene rundt kneet er ofte assosiert med PFPS, f.eks. overdreven sparking i fotball eller vekttrening. For idrettsutøvere med mulig PFPS må man vurdere om det kan dreie seg om en overbelastningsskade rundt kneet, som for eksempel
hopperkne eller løperkne, eller om det faktisk er PFPS.
Behandling av PFPS
Behandlingen av PFPS vil variere avhengig av den spesifikke diagnosen, men vil ofte behandles konservativt gjennom avlastning, systematisk trening og fysioterapi. Konservativ behandling tar sikte på å forbedre allignment og sporing rundt kneet slik at forholdene for bevegelse og stabilitet blir så optimale som mulig. Konservativ behandling består ofte av stabilitetstrening, styrketrening av quadriceps, spesielt VMO, setemuskulatur og tøyning av quadriceps, hamstrings og IT-båndet. For å styrke VMO anbefales unilateral trening som step ups, Peterson step ups, stående closed-kinetic chain kneextensions med strikk. Den unilaterale treningen vil også aktivere setemuskulaturen, men det anbefales å utføre målrettede øvelser for disse musklene, f.eks. 1-beins markløft og 1-beins glute bridge. For å mobilisere IT-båndet, som kan være vanskelig å tøye, anbefales skumrulling med
The Grid. I tillegg kan det anbefales å bruke
kinesiotape som letter og avlaster under trening og i hverdagen.
Kilder
Sneppen, Otto; Brünger, Cody; Hvid, Ivan; Søballe, Kjeld: Ortopædisk kirurgi. København, FADL’s forlag 7. Udgave, 2. Oplag, 2010
https://patienthaandbogen.dk/knogler-muskler-og-led/sygdomme/patellofemoralt-smertesyndrom-2730.html
Pattyn et all, 2011: Vastus medialis obliquus atrofi: eksisterer det ved patellofemoralt smertesyndrom?
Natri A, Kannus P, Jarvinen M. Which factors predict the long-term outcome in chronic patellofemoral pain syndrome? En 7-årig prospektiv oppfølgingsstudie. Med Sci Sports Exerc 1998; 30: 1572-7.
Crossley K, Bennell K, Green S, Cowan S, McConnell J. Physical therapy for patellofemoral pain: a randomised, double-blinded, placebo-controlled trial. Am J Sports Med 2002; 30: 857-65
Witvrouw E, Danneels L, Van Tiggelen D, Willems TM, Cambier D. Åpne versus lukkede kinetiske kjedeøvelser ved patellofemorale smerter: en 5-årig prospektiv randomisert studie. Am J Sports Med 2004; 32: 1122-30
Collins N, Crossley K, Beller E, et al. Fotortoser og fysioterapi i behandlingen av patellofemoralt smertesyndrom: randomisert klinisk studie. BMJ 2008; 337: a1735.
Crossley K, Bennell K, Green S, McConnell J. A systematic review of physical interventions for patellofemoral pain syndrome. Clin J Sport Med 2001; 11: 103-10.
.jpg "Patellofemoralt smertesyndrom 7")
