Risikofaktorer for rygg- og lårskader

Innledning

Muskelskader i baklåret er vanlig i mange idretter som involverer sprint, løping og høye spark. En studie fra UFEA fulgte 23 fotballklubber fra 2001-2010. I løpet av denne perioden oppsto det 2123 skader, og den vanligste diagnosen var muskelskader i baklåret (900 skader). Baklårskader er et stort problem i fotball, og til tross for mange forebyggende tiltak de siste årene har antallet av denne typen skader ikke gått ned.

Risikofaktorer

Alder

Økt alder er en risikofaktor for baklårsskader, noe som er dokumentert i flere studier (Arnason et al 2004, Hagglund et al 2012, Henderson et al 2010). Årsaken til sammenhengen mellom alder og risiko er ukjent, men kan trolig finnes i økt vekt, redusert styrke, nedsatt fleksibilitet rundt hoften, tidligere skader osv.

Fleksibilitet i hamstringsmuskulaturen

Logisk sett er redusert fleksibilitet i hamstrings en risikofaktor for hamstringsskader, men hvis man ser på litteraturen, er det ingen korrelasjon (Prior et al 2009). Studiene har imidlertid en rekke svakheter i forhold til tester. Testene er ikke standardiserte, hamstringslengde-testene er ikke valide, og testene utelukker ikke bevegelighet fra f.eks. bekken og korsrygg. I praksis opplever jeg personlig en sammenheng mellom stramme hamstrings og hamstringsskader.

Styrke i hamstringsmuskulaturen

Tradisjonelt har hamstringsstyrke vært en indikator på hamstringsskader, selv om litteraturen på området er noe blandet. En australsk studie har vist at styrke i hamstringsmusklene før sesongstart ikke er en indikator på hamstringsskader i løpet av sesongen (Gabbe et al. 2006). En større dansk studie har imidlertid dokumentert at eksentrisk styrketrening av hamstrings med Nordic Hamstring reduserer risikoen for hamstringsskader (Arnason et al. 2008).

En annen mulig risikofaktor for hamstringsskader er styrkeforholdet mellom fremre og bakre lår, også kjent som H/Q-forholdet (Orchard et al. 1997). Dette skyldes at jo mer kraft det fremre låret kan generere fremover i svingfasen, desto mer eksentrisk kraft må det bakre låret absorbere

Tidligere skader

Flere studier har dokumentert en sterk sammenheng mellom tidligere skader i bakre del av låret og nye skader i bakre del av låret. Risikoen for skade er økt med en faktor på 2-6, og re-skaden er ikke nødvendigvis i samme område eller lårmuskel. (Prior og 2009) Risikoen for ny skade er høyest de første 3-8 ukene. Den økte risikoen i de første ukene skyldes ufullstendig tilheling, arrvevsdannelse, nevromuskulære utfall eller dysfunksjon etter skaden (Orchard et al. 2005). Studier viser at idrettsutøvere som tidligere har hatt skader i leggmuskulaturen, har økt risiko for fiberskader i bakre del av låret.

Andre mulige faktorer

Punktene nedenfor er mulige3 risikofaktorer for lårskader, men temaene er dårlig dokumentert i litteraturen.

1. Hemmede setemuskler (glutes) kan gi mer belastning på bakside lår, ettersom hamstrings må kompensere for dysfunksjon i glutes.

2. Stramme hoftebøyere er en mulig risikofaktor for hamstringsskader ifølge studier. Dette kan skyldes at stramme hoftebøyere vil vippe bekkenet forover og gi hamstringsmusklene dårlige arbeidsforhold.

3. studier viser at det er en sammenheng mellom kroppsvekt og bakbensskader.

4. studier tyder på at rekonstruksjon av fremre korsbånd med graft fra hamstrings øker risikoen for skader i bakre del av låret.

Konklusjon

Muskelfiberskader i bakre del av låret er en vanlig skade i mange idretter som involverer sprint, løping og høye spark. Litteraturen viser at tidligere skader, økt alder og redusert eksentrisk styrke i hamstrings er indikatorer på skade. Litteraturen viser ingen sammenheng mellom fleksibilitet i hamstrings og hamstringsskader.

Referanser

Orchard J, Best TM, Verrall GM. Tilbake til spill etter muskelstrekk. Clin J Sport Med 2005; 15: 436-441.
Ekstrand J, Hagglund M, Walden M. Injury incidence and injury patterns in professional football: the UEFA injury study. Br J Sport Med 2011; 45: 553-558.
Chumanov ES, Heiderscheit BC, Thelen DG. Hamstringsmuskulaturens dynamikk i stand- og svingfasene under løping i høy hastighet. Med Sci Sports Exer 2011; 43: 525-532.
Thelen DG, Chumanov ES, Best TM, Swanson SC, Heiderscheit BC. Simulering av biceps femoris musculotendon-mekanikk under svingfasen av sprint. Med Sci Sports Exer 2005; 37: 1931-1938.
Chumanov ES, Heiderscheit BC, Thelen DG. Effekten av hastighet og påvirkning av individuelle muskler på hamstringsmekanikken i svingfasen av sprint. J Biomech 2007; 40: 3552-3562.
Schache AG, Dorn TW, Blanch PD, Brown NA, Pandy MG. Mekanikken i menneskets hamstringsmuskulatur under sprint. Med Sci Sports Exer 2012; 44: 647-658.
Arnason A, Sigurdsson SB, Gudmundsson A, Holme I, Engebretsen L, Bahr R. Risk factors for injuries in football. Am J Sports Med 2004; 32: S5-16.
Hagglund M, Walden M, Estrand J. Risk factors for lower extremity muscle injury in professional soccer: the UEFA injury study. Am J Sports Med 2012; 41: 327-335.
Henderson G, Barnes CA, Portas MD. Faktorer forbundet med økt tilbøyelighet til hamstringsskader hos fotballspillere i den engelske Premier League. J Sci Med Sport 2010; 13: 397-402.
Gabbe BJ, Bennell KL, Finch CF. Hvorfor har eldre australske fotballspillere større risiko for hamstringsskader? J Sci Med Sport 2006; 9: 327-333.
Prior M, Guerin M, Grimmer K. En evidensbasert tilnærming til belastningsskader i hamstrings: en systematisk litteraturgjennomgang. Sports Health 2009; 1: 154-164.
Sherry MA, Best TM. En sammenligning av to rehabiliteringsprogrammer for behandling av akutte strekkskader i hamstrings. J Orthop Sports Phys Ther 2004; 34: 116-125.
Gabbe BJ, Bennell KL, Finch CF, Wajswelner H, Orchard JW. Prediktorer for hamstringsskader på elitenivå i australsk fotball. Scand J Med Sci Sports 2006; 16: 7-13.
Orchard J, Marsden J, Lord S, Garlick D. Preseason hamstring muscle weakness associated with hamstring muscle injury in Australian footballers. Am J Sports Med 1997; 25: 81-85.
Fousekis K, Tsepis E, Poulmedis P, Athanasopoulos S, Vagenas G. Intrinsic risk factors of non-contact quadriceps and hamstring strains in soccer: a prospective study of 100 professional players. Br J Sport Med 2011; 45: 709-714.
Zvijac JE, Toriscelli TA, Merrick S, Kiebzak GM. Isokinetiske, konsentriske styrkevariabler for quadriceps og hamstrings fra NFL scouting combine er ikke prediktive for hamstringsskader hos førsteårs profesjonelle fotballspillere. Am J Sports Med 2013; 41:1511-1518.
Engebretsen AH, Myklebust G, Holme I, Engebretsen, Bahr R. Intrinsic risk factors for hamstring injuries among male soccer players: a prospective cohort study. Am J Sports Med 2010; 38: 1147-1153.
Warren P, Gabbe BJ, Schneider-Kolsky M, Bennell KL. Kliniske prediktorer for tid til å komme tilbake til konkurranse og for tilbakefall etter hamstringsstrekk hos australske elitefotballspillere. Br J Sports Med 2010; 44:425-419.
De Visser HM, Reijman M, Heijboer MP, Bos PK. Risikofaktorer for tilbakevendende hamstringsskader: en systematisk gjennomgang. Br J Sport Med 2012; 46: 124-130.
Van Beijsterveldt AM, van de Port IG, Vereijken AJ, Backx FJ. Risikofaktorer for hamstringsskader hos mannlige fotballspillere: en systematisk gjennomgang av prospektive studier. Scand J Med Sci Sports 2013; 23: 253-262.
A. Arnason, T. E. Andersen1, I. Holme, L. Engebretsen og R. Bahr: Forebygging av hamstringsstrekk i elitefotball: en intervensjonsstudie. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports Volume 18, Issue 1, side 40-48, februar 2008