{"id":79777,"date":"2021-11-02T17:31:58","date_gmt":"2021-11-02T16:31:58","guid":{"rendered":"https:\/\/fysiolab.dk\/patellofemoralt-smertesyndrom\/"},"modified":"2021-11-02T17:31:58","modified_gmt":"2021-11-02T16:31:58","slug":"patellofemoralt-smertesyndrom","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/patellofemoralt-smertesyndrom\/","title":{"rendered":"Patellofemoralt smertesyndrom"},"content":{"rendered":"<div>Patellofemoralt smertesyndrom (PFPS) er en tilstand som kjennetegnes av smerter p\u00e5 forsiden av kneet p\u00e5 og rundt patella. Det er den vanligste kneskaden innen idrettsmedisin, og er vanlig hos aktive idrettsut\u00f8vere. <\/div>\n<div class=\"fb-send\" data-href=\"https:\/\/sport112.dk\"><\/div>\n<div>Tilstanden best\u00e5r av flere ulike symptomer og dekker over flere dypere diagnoser, som for eksempel chondromalacia patellae (bruskskade p\u00e5 baksiden av knesk\u00e5len) og patella malalignment syndrom (feilstilling av knesk\u00e5len). Alle PFPS-diagnosene er imidlertid relatert til patellofemoralleddet, som er leddet mellom l\u00e5rbenet og knesk\u00e5len. Predisponerende faktorer for PFPS kan v\u00e6re forkortet quadriceps, endret VMO-rekruttering, hypermobil patella og hvor lenge man har v\u00e6rt utsatt for trening.  <\/div>\n<div><\/div>\n<div><\/div>\n<div><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.masterpiece.dk\/single_picture\/11591\/25\/original\/PMSS(1).jpg\" alt=\"PMSS\" title=\"\"><\/div>\n<div><em>Patella glir i et spor i bunnen av l\u00e5rbenet, og begge kontaktskallene er foret med brusk. Optimal sporing av patella er avgj\u00f8rende for optimal knefunksjon og et smertefritt kne. <\/em><\/div>\n<div><\/div>\n<div>Det kliniske bildet som fremkommer hos denne typen pasienter, er smerter i kneet. Smertene forverres ved trappegang, sykling og ved \u00e5 sitte med kneet flektert over lengre tid (filmtegn). Ut\u00f8veren vil ofte klage over krepitasjon (knitrende\/knitrende fornemmelser) i kneet og eventuelt knesvikt under aktivitet. Overdreven belastning p\u00e5 ekstensorstrukturene rundt kneet er ofte assosiert med PFPS, f.eks. overdreven sparking i fotball eller vekttrening. For idrettsut\u00f8vere med mulig PFPS m\u00e5 man vurdere om det kan dreie seg om en overbelastningsskade rundt kneet, som for eksempel <a href=\"\/springerknae-det-skal-traenes-vaek.aspx\">hopperkne<\/a> eller l\u00f8perkne, eller om det faktisk er PFPS.    <\/div>\n<div><\/div>\n<div><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-79471\" src=\"https:\/\/dev.fysiolab.dk\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/1-40.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"306\" title=\"\"><\/div>\n<div><\/div>\n<div><strong>Behandling av PFPS<\/strong><\/div>\n<div>Behandlingen av PFPS vil variere avhengig av den spesifikke diagnosen, men vil ofte behandles konservativt gjennom avlastning, systematisk trening og fysioterapi. Konservativ behandling tar sikte p\u00e5 \u00e5 forbedre allignment og sporing rundt kneet slik at forholdene for bevegelse og stabilitet blir s\u00e5 optimale som mulig. Konservativ behandling best\u00e5r ofte av stabilitetstrening, styrketrening av quadriceps, spesielt VMO, setemuskulatur og t\u00f8yning av quadriceps, hamstrings og IT-b\u00e5ndet. For \u00e5 styrke VMO anbefales unilateral trening som step ups, Peterson step ups, st\u00e5ende closed-kinetic chain kneextensions med strikk. Den unilaterale treningen vil ogs\u00e5 aktivere setemuskulaturen, men det anbefales \u00e5 utf\u00f8re m\u00e5lrettede \u00f8velser for disse musklene, f.eks. 1-beins markl\u00f8ft og 1-beins glute bridge. For \u00e5 mobilisere IT-b\u00e5ndet, som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 t\u00f8ye, anbefales skumrulling med <a href=\"\/trigger-point-the-grid\/\">The Grid.<\/a> I tillegg kan det anbefales \u00e5 bruke <a href=\"\/kinesiotape\/\">kinesiotape<\/a> som letter og avlaster under trening og i hverdagen.       <\/div>\n<div><\/div>\n<div><img decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-79473\" src=\"https:\/\/dev.fysiolab.dk\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/2-30.jpg\" alt=\"\" width=\"400\" height=\"267\" title=\"\"><\/div>\n<p><strong>Kilder<\/strong><br \/>\nSneppen, Otto; Br\u00fcnger, Cody; Hvid, Ivan; S\u00f8balle, Kjeld: Ortop\u00e6disk kirurgi. K\u00f8benhavn, FADL&#8217;s forlag 7. Udgave, 2. Oplag, 2010<br \/>\nhttps:\/\/patienthaandbogen.dk\/knogler-muskler-og-led\/sygdomme\/patellofemoralt-smertesyndrom-2730.html<br \/>\nPattyn et all, 2011: Vastus medialis obliquus atrofi: eksisterer det ved patellofemoralt smertesyndrom?<br \/>\nNatri A, Kannus P, Jarvinen M. Which factors predict the long-term outcome in chronic patellofemoral pain syndrome? En 7-\u00e5rig prospektiv oppf\u00f8lgingsstudie. Med Sci Sports Exerc 1998; 30: 1572-7.<br \/>\nCrossley K, Bennell K, Green S, Cowan S, McConnell J. Physical therapy for patellofemoral pain: a randomised, double-blinded, placebo-controlled trial. Am J Sports Med 2002; 30: 857-65<br \/>\nWitvrouw E, Danneels L, Van Tiggelen D, Willems TM, Cambier D. \u00c5pne versus lukkede kinetiske kjede\u00f8velser ved patellofemorale smerter: en 5-\u00e5rig prospektiv randomisert studie. Am J Sports Med 2004; 32: 1122-30<br \/>\nCollins N, Crossley K, Beller E, et al. Fotortoser og fysioterapi i behandlingen av patellofemoralt smertesyndrom: randomisert klinisk studie. BMJ 2008; 337: a1735.<br \/>\nCrossley K, Bennell K, Green S, McConnell J. A systematic review of physical interventions for patellofemoral pain syndrome. Clin J Sport Med 2001; 11: 103-10.        <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Patellofemoralt smertesyndrom (PFPS) er en tilstand som kjennetegnes av smerter p\u00e5 forsiden av kneet p\u00e5 og rundt patella. Det er den vanligste kneskaden innen idrettsmedisin, og er vanlig hos aktive idrettsut\u00f8vere. Tilstanden best\u00e5r av flere ulike symptomer og dekker over flere dypere diagnoser, som for eksempel chondromalacia patellae (bruskskade p\u00e5 baksiden av knesk\u00e5len) og patella [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":52134,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[2291,2312],"tags":[],"class_list":["post-79777","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-artikler-no","category-skader-i-underkroppen-og-rehabilitering"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79777","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=79777"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79777\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/52134"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=79777"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=79777"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=79777"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}