{"id":79778,"date":"2023-12-28T17:30:13","date_gmt":"2023-12-28T16:30:13","guid":{"rendered":"https:\/\/fysiolab.dk\/belastning-av-akillessenen-og-trening\/"},"modified":"2023-12-28T17:30:13","modified_gmt":"2023-12-28T16:30:13","slug":"belastning-av-akillessenen-og-trening","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/belastning-av-akillessenen-og-trening\/","title":{"rendered":"Belastning av akillessenen og trening"},"content":{"rendered":"

I en tidligere artikkel p\u00e5 FysioLab.dk skrev vi om overbelastningstilstanden i patellasenen som kalles hopperkne<\/a>. Det er imidlertid ikke bare senen under knesk\u00e5len som utsettes for voldsomme, repeterende krefter og er i faresonen for overbelastningsskader - det samme gjelder blant annet akillessenen. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Akillestendinopati kan utl\u00f8ses av flere ulike faktorer, som for eksempel overbelastning, stivhet i leggmuskulaturen som overf\u00f8rer mer stress til senen eller for mye pronasjon i ankelleddet n\u00e5r du for eksempel g\u00e5r eller l\u00f8per. Det er viktig \u00e5 finne den utl\u00f8sende faktoren og korrigere den, ellers kan den fortsette \u00e5 oppst\u00e5 selv etter at tendinopatien er behandlet. <\/p>\n

For \u00e5 redusere belastningen p\u00e5 akillessenen anbefaler FysioLab \u00e5 redusere treningsmengden, rette ut foten etter behov med innleggss\u00e5ler<\/a>, st\u00f8tte senen med kompresjonssokker<\/a> eller leggbandasjer<\/a> (eventuelt kombinert med kinesiotape<\/a>) og l\u00f8sne leggmuskelen med massasje eller selv-myofasical release<\/a>. I tillegg anbefales det \u00e5 trene opp eventuelle svakheter og dysfunksjoner, som for eksempel svakhet rundt setemuskulaturen, slik at kneet ikke kollapser under l\u00f8ping og trekket p\u00e5 akillessenen endres. <\/p>\n

Tendinopati er en kronisk overbelastning av senen p\u00e5 grunn av sterke trekkrefter. I den tendinopatiske senen er det en \u00f8kning i antall sensoriske celler, innvekst av blodkar, en \u00f8kning i matriksprotein og fasciklene blir desorganiserte. Disse endringene i senestrukturen gj\u00f8r senen \u00f8m og smertefull under belastning. <\/p>\n

Studier p\u00e5 hopperkne, som er et sv\u00e6rt likt problem, har vist at tung, langsom styrketrening er den beste rehabiliteringen. Den tunge, langsomme styrketreningen skaper anatomisk tilpasning og remodellering av senen, noe som vil gj\u00f8re senen sterkere og mer tolerant for belastning i fremtiden. <\/p>\n

Retningslinjer for tung, langsom styrketrening ved akillestendinopati:<\/b><\/p>\n

Trening med frekvens 3 ganger i uken.<\/p>\n

Tren 3 \u00f8velser: St\u00e5ende legghev, 1-beins sittende leggpress og sittende legghev. Hvis du ikke klarer alle tre \u00f8velsene, kan du ta flere sett i de resterende \u00f8velsene eller finne en annen \u00f8velse som fokuserer p\u00e5 leggene. <\/p>\n

Treningen starter med 15 repetisjoner i uke 1 og reduseres med 1 repetisjon per uke i de p\u00e5f\u00f8lgende ukene til du ender opp p\u00e5 6 repetisjoner. Du holder deg p\u00e5 6 repetisjoner i minimum 12 uker, og du kan fortsette med redusert volum for \u00e5 opprettholde\/forbedre tilpasningene i senene. <\/p>\n

Hver repetisjon skal ta minst 6-8 sekunder, 3-4 sekunder eksentrisk og konsentrisk.<\/p>\n

Belastningen m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 tung at du bare akkurat klarer \u00e5 gjennomf\u00f8re det gitte antallet repetisjoner.<\/p>\n

\u00d8velsene kan gj\u00f8re vondt mens du utf\u00f8rer dem, men smertene skal ikke blusse opp etterp\u00e5.<\/p>\n

Alle andre aktiviteter enn lang, tung styrketrening som fremprovoserer smerte, b\u00f8r unng\u00e5s under rehabiliteringsprogrammet.<\/p>\n

Ikke bruk NSAID-preparater under rehabiliteringsprogrammet.<\/p>\n

Effekt av rehabiliteringen kan forventes etter 3-4 uker<\/p>\n

\"\"<\/div>\n

Referanser:<\/strong><\/p>\n

Tema - Bispebjerg Hospital: Styrketrening er den beste medisin: April 2009
\nTema - Bispebjerg Hospital: Hvordan unng\u00e5 overbelastede sener: April 2009
\nKongsgaard, Mads et al: Corticosteroid injections, eccentric decline squat training and heavy slow resistance training in patellar tendinopathy: Institut for Idr\u00e6tsmedicin, Afdeling 8, Bispebjerg Hospital og Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet, K\u00f8benhavns Universitet, K\u00f8benhavn, Danmark.
\nKongsgaard, Mads et al: Fibrillmorfologi og mekaniske seneegenskaper ved patellar tendinopati: effekter av tung, langsom motstandstrening: Ortopedisk kirurgisk avdeling M, Bispebjerg Hospital og Center for Sund Aldring, K\u00f8benhavns Universitet, Danmark
\nKongsgaard, Mads et al: Fra mekanisk belastning til kollagensyntese, strukturelle endringer og funksjon i sener hos mennesker: Ortopedisk avdeling, Institut for Idr\u00e6tsmedicin, Bispebjerg Hospital, K\u00f8benhavn, Danmark
\nKongsgaard, Mads et al: Regionsspesifikk hypertrofi av patellarsenen hos mennesker etter utholdenhetstrening: Institut for Idr\u00e6tsmedicin K\u00f8benhavn, Bispebjerg Hospital, K\u00f8benhavn, Danmark<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I en tidligere artikkel p\u00e5 FysioLab.dk skrev vi om overbelastningstilstanden i patellasenen som kalles hopperkne. Det er imidlertid ikke bare senen under knesk\u00e5len som utsettes for voldsomme, repeterende krefter og er i faresonen for overbelastningsskader - det samme gjelder blant annet akillessenen. Akillestendinopati kan utl\u00f8ses av flere ulike faktorer, som for eksempel overbelastning, stivhet i […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":52126,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[2291,2312],"tags":[],"class_list":["post-79778","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-artikler-no","category-skader-i-underkroppen-og-rehabilitering"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79778","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=79778"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79778\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/52126"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=79778"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=79778"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=79778"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}