{"id":79784,"date":"2021-05-27T15:30:13","date_gmt":"2021-05-27T13:30:13","guid":{"rendered":"https:\/\/fysiolab.dk\/hyppighet-aarsak-og-konsekvenser-av-hopperkne-i-herrehaandball-paa-elitenivaa\/"},"modified":"2021-05-27T15:30:13","modified_gmt":"2021-05-27T13:30:13","slug":"hyppighet-aarsak-og-konsekvenser-av-hopperkne-i-herrehaandball-paa-elitenivaa","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/hyppighet-aarsak-og-konsekvenser-av-hopperkne-i-herrehaandball-paa-elitenivaa\/","title":{"rendered":"Hyppighet, \u00e5rsak og konsekvenser av hopperkne i herreh\u00e5ndball p\u00e5 eliteniv\u00e5"},"content":{"rendered":"

Hvor vanlig er hopperkne, og hvorfor er risikoen s\u00e5 h\u00f8y i h\u00e5ndball?<\/strong><\/p>\n

Forekomsten av patellar tendinopati i h\u00e5ndball er relativt uutforsket i litteraturen sammenlignet med basketball (31,9 %) og volleyball (44,6 %) - men h\u00e5ndball er forbundet med en risiko for patellar tendinopati (Witvrouw et al, 2001, Lian et al, 2005). En enkelt studie av Lian et al. viste en forekomst p\u00e5 15 % av patellar tendinopati i herreh\u00e5ndball p\u00e5 eliteniv\u00e5, og 28 % av spillerne hadde tidligere symptomer p\u00e5 patellar tendinopati (Lian et al., 2005). I studien hadde gruppen ekskludert 4 h\u00e5ndballspillere som ikke var i stand til \u00e5 trene og som hadde gjennomg\u00e5tt operasjon for hopperkne. Hvis disse fire h\u00e5ndballspillerne inkluderes, er prevalensen 20-25 %. \u00c5rsaken til den h\u00f8ye risikoen for patella tendinopati i herreh\u00e5ndball er uklar, men det er sannsynligvis flere ytre faktorer som spiller inn: 1. Stor h\u00f8yde og kroppsvekt (Witvrouw et al, 2001, Martens et al, 1982, Kannus et al, 1997, Lian et al, 2003), 2. Trening p\u00e5 relativt hardt underlag (Ferretti et al, 1986, Ferretti et al, 1985, Ferretti et al, 1990), 3. Mange trenings\u00f8kter per uke (Ferretti et al, 1986), 4. Mange repetisjoner i sprint, hopp og retningsforandring med h\u00f8y eksentrisk retardasjon og rask kraftutvikling (Raatikainen et al, 1994, Martens et al, 1982, Karlsson et al, 1992, Cook et al, 2009, Kannus et al, 1997), 5. H\u00f8y vertikal hoppkapasitet (Kannus et al, 1997, Lian et al, 1996, Lian et al, 2003). <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Hvorfor lider menn oftere av hopperkne enn kvinner?<\/strong><\/p>\n

Eliteh\u00e5ndballspillere har h\u00f8yere risiko enn amat\u00f8rh\u00e5ndballspillere for patella tendinopati (Kahn et al, 1998). Eliteh\u00e5ndballspillere p\u00e5 herresiden har dobbelt s\u00e5 h\u00f8y risiko sammenlignet med kvinnelige elitespillere (Cook et al., 1998). \u00c5rsaken til dette er uklar, men det kan skyldes at menn har st\u00f8rre evne til \u00e5 generere kraft og st\u00f8rre sprint- og hoppkapasitet, noe som gir st\u00f8rre belastning p\u00e5 senen (McNitt-Gray et al., 2000). En annen forskjell er spillestilen i herreh\u00e5ndball kontra kvinneh\u00e5ndball. I herreh\u00e5ndball best\u00e5r 7,9 % av spillet av l\u00f8ping med h\u00f8y intensitet mot 2,6 % og 1842,4 aktivitetsendringer mot 633 i kvinneh\u00e5ndball (Michalsik et al., 2014). I tillegg er herreh\u00e5ndballspillere betydelig tyngre (91,7\u00b17,5 kg) enn kvinneh\u00e5ndballspillere (69,5\u00b16,5
\n4 kg). \u00d8kt kroppsvekt har blitt assosiert med \u00f8kt risiko for patella tendinopati (Michalsik et al. 2014, Witvrouw et al. 2001, Kannus et al. 1997, Lian et al. 2003). <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Hvor alvorlig kan et hopperkne bli hvis det ikke behandles\/rehabiliteres?<\/strong><\/p>\n

Patellapendinopati kan ha alvorlige konsekvenser for en h\u00e5ndballspiller og kan f\u00f8re til redusert prestasjonsevne, redusert treningsmengde, tid utenfor idretten, karrierestopp og operasjon. Studier har vist at eliteh\u00e5ndballspillere p\u00e5 herresiden med patellar tendinopati kan ha like stor funksjonsnedsettelse som ved akutt traume, en VISA P-score p\u00e5 58 og en gjennomsnittlig varighet p\u00e5 32 m\u00e5neder (Magnusson et al., 2010, Lian et al., 2005). <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Referanser<\/strong><\/p>\n

Witvrouw E, Bellemans J, Lysens R, Danneels L, Cambier D. Intrinsiske risikofaktorer for utvikling av patellar tendinitt i en idrettsbefolkning. En to\u00e5rig prospektiv studie. Am J Sports Med 2001 March;29(2):190-5.
\nLian OB, Engebretsen L, Bahr R. Prevalence of jumper’s knee among elite athletes from different sports: a cross-sectional study. Am J Sports Med 2005 April;33(4):561- 7.
\nMartens M, Wouters P, Burssens A, Mulier JC. Patellar tendinitt: patologi og behandlingsresultater. Acta Orthop Scand 1982 June;53(3):445-50.
\nKannus P. Etiology and pathophysiology of chronic tendon disorders in sports. Scand J Med Sci Sports 1997 April;7(2):78-85.
\nLian O, Refsnes PE, Engebretsen L, Bahr R. Performance characteristics of volleyball players with patellar tendinopathy. Am J Sports Med 2003 May;31(3):408- 13.
\nFerretti A. Epidemiologi av hopperkne. Sports Med 1986 July;3(4):289-95
\nFerretti A, Puddu G, Mariani PP, Neri M. The natural history of jumper’s knee. Patellar- eller quadriceps-senebetennelse. Int Orthop 1985;8(4):239-42.
\nFerretti A, Papandrea P, Conteduca F. Kneskader i volleyball. Sports Med 1990 August;10(2):132-8.
\nRaatikainen T, Karpakka J, Puranen J, Orava S. Operativ behandling av delvis ruptur av patellarligamentet. A study of 138 cases. Int J Sports Med 1994 January;15(1):46-9.
\nKarlsson J, Kalebo P, Goksor LA, Thomee R, Sward L. Partial rupture of the patellar ligament. Am J Sports Med 1992 July;20(4):390-5.
\nCook J L, Purdam C R. Is tendon pathology a continuum? En patologisk modell for \u00e5 forklare den kliniske presentasjonen av belastningsindusert tendinopati. Br J Sports Med. 43:409-416. doi:10.1136\/bjsm.2008.051193,, 2009.
\nLian O, Engebretsen L, Ovrebo RV, Bahr R. Characteristics of the leg extensors in male volleyball players with jumper’s knee. Am J Sports Med 1996 May;24(3):380-5
\n12
\nKhan KM, Maffulli N, Coleman BD, Cook JL, Taunton JE. Patellar tendinopati: noen aspekter av grunnleggende vitenskap og klinisk behandling. Br J Sports Med 1998 desember;32(4):346-55.
\nCook JL, Khan KM, Harcourt PR, et al. Ultralydunders\u00f8kelse av patellarsenen hos asymptomatiske aktive idrettsut\u00f8vere avsl\u00f8rer hypoekkoiske regioner: en studie av 320 sener. Clin J Sport Med. 1998;8:73-77.
\nMcNitt-Gray JL. Belastning av muskel- og skjelettapparatet under landing. I: Zatziorsky V, red. Biomechanics in Sport. Vol. 9 av Encyclopaedia of Sports Medicine. Oxford, England: Blackwell Science; 2000.
\nMichalsik LB, Aagaard P. Physical demands in elite team handball: comparisons between male and female players. J Sports Med Phys Fitness. 2014 Jun 19. [Epub ahead of print]
\nMagnusson S. Peter, Henning Langberg og Michael Kj\u00e6r. Patogenesen av tendinopati: balansering av responsen p\u00e5 belastning. Nat. Rev. Rheumatol. 6, 262-268, doi:10.1038\/nrrheum.2010.43, 2010. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hvor vanlig er hopperkne, og hvorfor er risikoen s\u00e5 h\u00f8y i h\u00e5ndball? Forekomsten av patellar tendinopati i h\u00e5ndball er relativt uutforsket i litteraturen sammenlignet med basketball (31,9 %) og volleyball (44,6 %) - men h\u00e5ndball er forbundet med en risiko for patellar tendinopati (Witvrouw et al, 2001, Lian et al, 2005). En enkelt studie av […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":52099,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[2312],"tags":[],"class_list":["post-79784","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-skader-i-underkroppen-og-rehabilitering"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79784","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=79784"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79784\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/52099"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=79784"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=79784"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=79784"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}