{"id":79790,"date":"2023-12-14T17:30:13","date_gmt":"2023-12-14T16:30:13","guid":{"rendered":"https:\/\/fysiolab.dk\/risikofaktorer-for-rygg-og-larskader\/"},"modified":"2023-12-14T17:30:13","modified_gmt":"2023-12-14T16:30:13","slug":"risikofaktorer-for-rygg-og-larskader","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/risikofaktorer-for-rygg-og-larskader\/","title":{"rendered":"Risikofaktorer for rygg- og l\u00e5rskader"},"content":{"rendered":"

Innledning<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Muskelskader i bakl\u00e5ret er vanlig i mange idretter som involverer sprint, l\u00f8ping og h\u00f8ye spark. En studie fra UFEA fulgte 23 fotballklubber fra 2001-2010. I l\u00f8pet av denne perioden oppsto det 2123 skader, og den vanligste diagnosen var muskelskader i bakl\u00e5ret (900 skader). Bakl\u00e5rskader er et stort problem i fotball, og til tross for mange forebyggende tiltak de siste \u00e5rene har antallet av denne typen skader ikke g\u00e5tt ned. <\/p>\n

Risikofaktorer<\/strong><\/p>\n

Alder<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00d8kt alder er en risikofaktor for bakl\u00e5rsskader, noe som er dokumentert i flere studier (Arnason et al 2004, Hagglund et al 2012, Henderson et al 2010). \u00c5rsaken til sammenhengen mellom alder og risiko er ukjent, men kan trolig finnes i \u00f8kt vekt, redusert styrke, nedsatt fleksibilitet rundt hoften, tidligere skader osv. <\/p>\n

Fleksibilitet i hamstringsmuskulaturen<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Logisk sett er redusert fleksibilitet i hamstrings en risikofaktor for hamstringsskader, men hvis man ser p\u00e5 litteraturen, er det ingen korrelasjon (Prior et al 2009). Studiene har imidlertid en rekke svakheter i forhold til tester. Testene er ikke standardiserte, hamstringslengde-testene er ikke valide, og testene utelukker ikke bevegelighet fra f.eks. bekken og korsrygg. I praksis opplever jeg personlig en sammenheng mellom stramme hamstrings og hamstringsskader. <\/p>\n

Styrke i hamstringsmuskulaturen<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Tradisjonelt har hamstringsstyrke v\u00e6rt en indikator p\u00e5 hamstringsskader, selv om litteraturen p\u00e5 omr\u00e5det er noe blandet. En australsk studie har vist at styrke i hamstringsmusklene f\u00f8r sesongstart ikke er en indikator p\u00e5 hamstringsskader i l\u00f8pet av sesongen (Gabbe et al. 2006). En st\u00f8rre dansk studie har imidlertid dokumentert at eksentrisk styrketrening av hamstrings med Nordic Hamstring reduserer risikoen for hamstringsskader (Arnason et al. 2008). <\/p>\n

En annen mulig risikofaktor for hamstringsskader er styrkeforholdet mellom fremre og bakre l\u00e5r, ogs\u00e5 kjent som H\/Q-forholdet (Orchard et al. 1997). Dette skyldes at jo mer kraft det fremre l\u00e5ret kan generere fremover i svingfasen, desto mer eksentrisk kraft m\u00e5 det bakre l\u00e5ret absorbere<\/p>\n

Tidligere skader<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Flere studier har dokumentert en sterk sammenheng mellom tidligere skader i bakre del av l\u00e5ret og nye skader i bakre del av l\u00e5ret. Risikoen for skade er \u00f8kt med en faktor p\u00e5 2-6, og re-skaden er ikke n\u00f8dvendigvis i samme omr\u00e5de eller l\u00e5rmuskel. (Prior og 2009) Risikoen for ny skade er h\u00f8yest de f\u00f8rste 3-8 ukene. Den \u00f8kte risikoen i de f\u00f8rste ukene skyldes ufullstendig tilheling, arrvevsdannelse, nevromuskul\u00e6re utfall eller dysfunksjon etter skaden (Orchard et al. 2005). Studier viser at idrettsut\u00f8vere som tidligere har hatt skader i leggmuskulaturen, har \u00f8kt risiko for fiberskader i bakre del av l\u00e5ret. <\/p>\n

Andre mulige faktorer<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Punktene nedenfor er mulige3 risikofaktorer for l\u00e5rskader, men temaene er d\u00e5rlig dokumentert i litteraturen.<\/p>\n

1. Hemmede setemuskler (glutes) kan gi mer belastning p\u00e5 bakside l\u00e5r, ettersom hamstrings m\u00e5 kompensere for dysfunksjon i glutes.<\/p>\n

2. Stramme hofteb\u00f8yere er en mulig risikofaktor for hamstringsskader if\u00f8lge studier. Dette kan skyldes at stramme hofteb\u00f8yere vil vippe bekkenet forover og gi hamstringsmusklene d\u00e5rlige arbeidsforhold. <\/p>\n

3. studier viser at det er en sammenheng mellom kroppsvekt og bakbensskader.<\/p>\n

4. studier tyder p\u00e5 at rekonstruksjon av fremre korsb\u00e5nd med graft fra hamstrings \u00f8ker risikoen for skader i bakre del av l\u00e5ret.<\/p>\n

Konklusjon<\/strong><\/p>\n

Muskelfiberskader i bakre del av l\u00e5ret er en vanlig skade i mange idretter som involverer sprint, l\u00f8ping og h\u00f8ye spark. Litteraturen viser at tidligere skader, \u00f8kt alder og redusert eksentrisk styrke i hamstrings er indikatorer p\u00e5 skade. Litteraturen viser ingen sammenheng mellom fleksibilitet i hamstrings og hamstringsskader. <\/p>\n

Referanser<\/strong><\/p>\n

Orchard J, Best TM, Verrall GM. Tilbake til spill etter muskelstrekk. Clin J Sport Med 2005; 15: 436-441.
\nEkstrand J, Hagglund M, Walden M. Injury incidence and injury patterns in professional football: the UEFA injury study. Br J Sport Med 2011; 45: 553-558.
\nChumanov ES, Heiderscheit BC, Thelen DG. Hamstringsmuskulaturens dynamikk i stand- og svingfasene under l\u00f8ping i h\u00f8y hastighet. Med Sci Sports Exer 2011; 43: 525-532.
\nThelen DG, Chumanov ES, Best TM, Swanson SC, Heiderscheit BC. Simulering av biceps femoris musculotendon-mekanikk under svingfasen av sprint. Med Sci Sports Exer 2005; 37: 1931-1938.
\nChumanov ES, Heiderscheit BC, Thelen DG. Effekten av hastighet og p\u00e5virkning av individuelle muskler p\u00e5 hamstringsmekanikken i svingfasen av sprint. J Biomech 2007; 40: 3552-3562.
\nSchache AG, Dorn TW, Blanch PD, Brown NA, Pandy MG. Mekanikken i menneskets hamstringsmuskulatur under sprint. Med Sci Sports Exer 2012; 44: 647-658.
\nArnason A, Sigurdsson SB, Gudmundsson A, Holme I, Engebretsen L, Bahr R. Risk factors for injuries in football. Am J Sports Med 2004; 32: S5-16.
\nHagglund M, Walden M, Estrand J. Risk factors for lower extremity muscle injury in professional soccer: the UEFA injury study. Am J Sports Med 2012; 41: 327-335.
\nHenderson G, Barnes CA, Portas MD. Faktorer forbundet med \u00f8kt tilb\u00f8yelighet til hamstringsskader hos fotballspillere i den engelske Premier League. J Sci Med Sport 2010; 13: 397-402.
\nGabbe BJ, Bennell KL, Finch CF. Hvorfor har eldre australske fotballspillere st\u00f8rre risiko for hamstringsskader? J Sci Med Sport 2006; 9: 327-333.
\nPrior M, Guerin M, Grimmer K. En evidensbasert tiln\u00e6rming til belastningsskader i hamstrings: en systematisk litteraturgjennomgang. Sports Health 2009; 1: 154-164.
\nSherry MA, Best TM. En sammenligning av to rehabiliteringsprogrammer for behandling av akutte strekkskader i hamstrings. J Orthop Sports Phys Ther 2004; 34: 116-125.
\nGabbe BJ, Bennell KL, Finch CF, Wajswelner H, Orchard JW. Prediktorer for hamstringsskader p\u00e5 eliteniv\u00e5 i australsk fotball. Scand J Med Sci Sports 2006; 16: 7-13.
\nOrchard J, Marsden J, Lord S, Garlick D. Preseason hamstring muscle weakness associated with hamstring muscle injury in Australian footballers. Am J Sports Med 1997; 25: 81-85.
\nFousekis K, Tsepis E, Poulmedis P, Athanasopoulos S, Vagenas G. Intrinsic risk factors of non-contact quadriceps and hamstring strains in soccer: a prospective study of 100 professional players. Br J Sport Med 2011; 45: 709-714.
\nZvijac JE, Toriscelli TA, Merrick S, Kiebzak GM. Isokinetiske, konsentriske styrkevariabler for quadriceps og hamstrings fra NFL scouting combine er ikke prediktive for hamstringsskader hos f\u00f8rste\u00e5rs profesjonelle fotballspillere. Am J Sports Med 2013; 41:1511-1518.
\nEngebretsen AH, Myklebust G, Holme I, Engebretsen, Bahr R. Intrinsic risk factors for hamstring injuries among male soccer players: a prospective cohort study. Am J Sports Med 2010; 38: 1147-1153.
\nWarren P, Gabbe BJ, Schneider-Kolsky M, Bennell KL. Kliniske prediktorer for tid til \u00e5 komme tilbake til konkurranse og for tilbakefall etter hamstringsstrekk hos australske elitefotballspillere. Br J Sports Med 2010; 44:425-419.
\nDe Visser HM, Reijman M, Heijboer MP, Bos PK. Risikofaktorer for tilbakevendende hamstringsskader: en systematisk gjennomgang. Br J Sport Med 2012; 46: 124-130.
\nVan Beijsterveldt AM, van de Port IG, Vereijken AJ, Backx FJ. Risikofaktorer for hamstringsskader hos mannlige fotballspillere: en systematisk gjennomgang av prospektive studier. Scand J Med Sci Sports 2013; 23: 253-262.
\nA. Arnason, T. E. Andersen1, I. Holme, L. Engebretsen og R. Bahr: Forebygging av hamstringsstrekk i elitefotball: en intervensjonsstudie. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports Volume 18, Issue 1, side 40-48, februar 2008 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Innledning Muskelskader i bakl\u00e5ret er vanlig i mange idretter som involverer sprint, l\u00f8ping og h\u00f8ye spark. En studie fra UFEA fulgte 23 fotballklubber fra 2001-2010. I l\u00f8pet av denne perioden oppsto det 2123 skader, og den vanligste diagnosen var muskelskader i bakl\u00e5ret (900 skader). Bakl\u00e5rskader er et stort problem i fotball, og til tross for […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":52018,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[2312],"tags":[],"class_list":["post-79790","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-skader-i-underkroppen-og-rehabilitering"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79790","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=79790"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79790\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/52018"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=79790"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=79790"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=79790"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}