{"id":79792,"date":"2021-07-21T15:30:13","date_gmt":"2021-07-21T13:30:13","guid":{"rendered":"https:\/\/fysiolab.dk\/hva-betyr-en-korsbandskade-pa-lang-sikt\/"},"modified":"2021-07-21T15:30:13","modified_gmt":"2021-07-21T13:30:13","slug":"hva-betyr-en-korsbandskade-pa-lang-sikt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/hva-betyr-en-korsbandskade-pa-lang-sikt\/","title":{"rendered":"Hva betyr en korsb\u00e5ndskade p\u00e5 lang sikt?"},"content":{"rendered":"<p>Skribent: Erik Risum, fysioterapeut, produktspesialist FysioLab.dk<\/p>\n<p><strong>Innledning<\/strong><\/p>\n<p><img decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-79376\" src=\"https:\/\/dev.fysiolab.dk\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/1-32.jpg\" alt=\"\" width=\"230\" height=\"142\" title=\"\"><\/p>\n<p>Fremre korsb\u00e5ndruptur er en relativt vanlig kneskade i mange idretter som inneb\u00e6rer retningsforandringer, for eksempel h\u00e5ndball, basketball og fotball, eller i idretter som ski og motocross. I USA oppst\u00e5r det ca. 200 000 korsb\u00e5ndskader hvert \u00e5r, og 60-80 % av skadene skjer uten kontakt med andre spillere. 50 % av alle skader oppst\u00e5r i alderen 15-25 \u00e5r, og kvinner er 2-10 ganger mer utsatt enn menn. Til tross for dette store antallet korsb\u00e5ndskader bare i USA, er det fortsatt uklart i litteraturen om kirurgisk eller konservativ behandling er den beste behandlingen. De fleste unge mennesker og idrettsut\u00f8vere blir operert etter en korsb\u00e5ndskade, mens mange eldre eller mindre aktive mennesker i f\u00f8rste omgang pr\u00f8ver konservativ rehabilitering. Men det store sp\u00f8rsm\u00e5let er - hva betyr en korsb\u00e5ndskade p\u00e5 lang sikt?     <\/p>\n<p><strong>Finnes det noe slikt som en ren korsb\u00e5ndsskade?<\/strong><\/p>\n<p><img decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-79375\" src=\"https:\/\/dev.fysiolab.dk\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/2-23.jpg\" alt=\"\" width=\"230\" height=\"166\" title=\"\"><\/p>\n<p>Fremre korsb\u00e5ndskader ses ofte i kombinasjon med skader p\u00e5 andre store strukturer i kneet, som MCL (10-15 %), LCL, leddbrusk og menisk (30-50 %). Disse marcoskadene er enkle \u00e5 verifisere ved unders\u00f8kelse og skanning. Men i tillegg til disse marcoskadene har kompresjonen fra kneskaden for\u00e5rsaket mikrotraumer p\u00e5 andre strukturer som menisk, leddbrusk, ben (55 % f\u00e5r depresjonsfrakturer) og benmarg (98 %). Disse mikrotraumene er sannsynligvis til stede i alle kn\u00e6r med fremre korsb\u00e5ndavrivning og vil p\u00e5virke kneets langtidsprognose - s\u00e5 gir det mening \u00e5 snakke om en ren fremre korsb\u00e5ndavrivning?    <\/p>\n<p><strong>Hvor mange kommer tilbake til idretten sin?<\/strong><\/p>\n<p><img decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-79374\" src=\"https:\/\/dev.fysiolab.dk\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/3-2.png\" alt=\"\" width=\"230\" height=\"174\" title=\"\"><\/p>\n<p>Prognosen for \u00e5 komme tilbake til idrett p\u00e5 samme niv\u00e5 som f\u00f8r korsb\u00e5ndskaden har blitt unders\u00f8kt i flere store studier. Tallene fra studiene varierer fra ca. 44-72 %, med et gjennomsnitt p\u00e5 ca. 60 %. <\/p>\n<p><strong>En ulykke kommer ikke alltid alene<\/strong><\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-79373\" src=\"https:\/\/dev.fysiolab.dk\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/4-6.jpg\" alt=\"\" width=\"230\" height=\"129\" title=\"\"><\/p>\n<p>Studier har tidligere vist at risikoen for korsb\u00e5ndsruptur etter rekonstruksjon av korsb\u00e5ndet er 15 ganger h\u00f8yere enn normalt i l\u00f8pet av de f\u00f8rste 12 m\u00e5nedene. Dette er ikke overraskende, ettersom det tar tid for korsb\u00e5ndet \u00e5 gjenvinne sin fulle styrke, muskelmasse, styrke, nevromuskul\u00e6r kontroll osv. En fersk studie har vist at risikoen for ny korsb\u00e5ndruptur etter de f\u00f8rste 24 m\u00e5nedene er 6 ganger h\u00f8yere enn ved den f\u00f8rste korsb\u00e5ndskaden. Nesten 30 prosent av alle korsb\u00e5ndsrekonstruerte som g\u00e5r tilbake til idrett med retningsforandring og rotasjon, f\u00e5r en ny skade innen 24 m\u00e5neder.   <\/p>\n<p>Les mer om risikoen for ny skade her:<br \/>\nACL-skade - en ulykke kommer ikke alltid alene!<\/p>\n<p>For \u00e5 redusere risikoen for nye skader anbefales det \u00e5 bruke en 4-punkts kneskinne med firepunktsteknologi, som i studier har vist seg \u00e5 redusere ACL-skader uten kontakt med 80 %, ACL-skader i offroad-motocross med 50 % og ACL-skader p\u00e5 ski med 3 ganger.<\/p>\n<p><strong>Hva kan du forvente p\u00e5 lang sikt?<\/strong><\/p>\n<p><strong>Osteoatrose \/ slitasjegikt<\/strong><\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-79372\" src=\"https:\/\/dev.fysiolab.dk\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/5-4.jpg\" alt=\"\" width=\"230\" height=\"124\" title=\"\"><\/p>\n<p>Artrose i kneet er en vanlig konsekvens av en korsb\u00e5ndsskade. Flere studier har unders\u00f8kt hyppigheten av artrose i korsb\u00e5ndsopererte kn\u00e6r ved hjelp av r\u00f8ntgen x antall \u00e5r etter skaden. Studiene har vist f\u00f8lgende:  <\/p>\n<p>5 \u00e5r = 15 % (Frobell et al 2013)<\/p>\n<p>14 \u00e5r = 60 % (Barenius et al 2014)<\/p>\n<p>10-20 \u00e5r = 50 % (Lohmander et al 2007)<\/p>\n<p>10+ \u00e5r = 0-13 % for isolerte korsb\u00e5ndskader og 21-48 % for kombinerte korsb\u00e5ndskader (Oiestadetal 2009)<\/p>\n<p>Idrettsut\u00f8vere med korsb\u00e5ndsskader har en betydelig h\u00f8yere risiko for slitasjegikt i kneet sammenlignet med andre. I tillegg har en studie vist at risikoen for kneprotese er 7 ganger h\u00f8yere 15 \u00e5r etter en korsb\u00e5ndsoperasjon sammenlignet med den generelle befolkningen. <\/p>\n<p><strong>Nedsatt funksjon<\/strong><\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-79371\" src=\"https:\/\/dev.fysiolab.dk\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/6-1.jpg\" alt=\"\" width=\"183\" height=\"275\" title=\"\"><\/p>\n<p>Studier har dokumentert at knefunksjonen forverres til tross for korsb\u00e5ndsrekonstruksjon eller konservativ behandling etter korsb\u00e5ndsavrivning. Studier har vist f\u00f8lgende: <\/p>\n<p>1. Redusert funksjonsniv\u00e5 etter 20 \u00e5r.<\/p>\n<p>2. Redusert aktivitetsniv\u00e5 m\u00e5lt p\u00e5 en skala fra 1-10. Aktivitetsniv\u00e5et gikk fra 9 til 6.<\/p>\n<p>3. Redusert hoppekapasitet<\/p>\n<p>4. Redusert KOOS-sk\u00e5r<\/p>\n<p><strong>Konklusjon<\/strong><\/p>\n<p>Etter en korsb\u00e5ndsavrivning vil kneet aldri bli det samme igjen, til tross for operasjon og konservativ behandling. Det er vanskelig \u00e5 snakke om rene korsb\u00e5ndsavrivninger, ettersom det nesten alltid er mikrotraumer i ben, benmarg, brusk eller menisk. Disse mikrotraumene vil sannsynligvis p\u00e5virke den langsiktige prognosen for kneet. Personer med korsb\u00e5ndsskader har h\u00f8yere risiko for slitasjegikt i kneet, nedsatt funksjon, redusert aktivitetsniv\u00e5, redusert hoppekapasitet og KOOS-score. Bare ca. 60 % kommer tilbake til idrett p\u00e5 samme niv\u00e5 som f\u00f8r skaden. Personer med korsb\u00e5ndsrekonstruksjon har 15 ganger h\u00f8yere risiko for \u00e5 f\u00e5 en ny skade i l\u00f8pet av de f\u00f8rste 12 m\u00e5nedene, og 6 ganger h\u00f8yere risiko i l\u00f8pet av de f\u00f8rste 24 m\u00e5nedene.     <\/p>\n<p><strong>Referanser<\/strong><\/p>\n<p>Beynnon BD, Johnson RJ, Fleming BC, Peura G, Renstrom PA, Nichols CE. American Journal of Sports Medicine. 1997; 25(3):353-360.  <\/p>\n<p>Fleming BC, Renstrom PA, Beynnon BD, Engstrom B, Peura G. Innflytelsen av funksjonell knebracing p\u00e5 biomekanikken ved belastning av fremre korsb\u00e5nd i vektb\u00e6rende og ikke-vektb\u00e6rende kn\u00e6r. American Journal of Sports Medicine. 2000; 28 (6): 815-824.  <\/p>\n<p>Giotis D et al. Knest\u00f8tter kan redusere tibiarotasjon under pivoteringer som oppst\u00e5r i krevende aktiviteter. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2011 Aug;19(8): 1347-54   <\/p>\n<p>Linko et al: Surgical versus conservative interventions for anterior cruciate ligament ruptures in adults. 2005 Apr 18;(2):CD001356. <\/p>\n<p>Richard B. Frobell, ph.d. En randomisert studie av behandling av akutte fremre korsb\u00e5ndsavrivninger. N Engl J Med 2010; 363:331-342  <\/p>\n<p>Mark V. Paterno et al: Incidence of Second Anterior Cruciate Ligament (ACL) Injury 2 Years after Primary ACL Reconstruction and Return to Sport, Orthopaedic Journal of Sports Medicine September 2013 vol. 1 no. 4 suppl 2325967113S00002<\/p>\n<p>Markolf KL, Gorek JF, Kabo JM, et al. Direkte m\u00e5ling av resulterende krefter i det fremre korsb\u00e5ndet. Journal of Bone &amp; Joint Surgery, Am.   1990 72:557-567.<\/p>\n<p>Arendt EA, Agel J, Dick R. Fremre korsb\u00e5ndskader blant menn og kvinner p\u00e5 universitetsniv\u00e5. Journal of Athletic Training. 1999;34(2):86-92.  <\/p>\n<p>Wright RW, Magnussen RA, Dunn WR, Spindler KP: Ipsilateralt graft og kontralateral korsb\u00e5ndsruptur etter fem \u00e5r eller mer etter korsb\u00e5ndsrekonstruksjon. Journal of Bone and Joint Surgery, Am. 2011;93:1159-1165.   <\/p>\n<p>Biau et al: Rekonstruksjon av fremre korsb\u00e5nd: En metaanalyse av funksjonelle resultater. Clinical Orthopaedics &amp; Related Research: Mai 2007 - Volum 458 - Utgave - s. 180-187 <\/p>\n<p>Shah et al: Return to Play After Anterior Cruciate Ligament Reconstruction in National Football League Athletes: Am J Sports Med November 2010 vol. 38 no. 11 2233-2239<\/p>\n<p>Ardern et al 2011: Return to sport following anterior cruciate ligament reconstruction surgery: a systematic review and meta-analysis of the state of play: BJSM Online First, publisert 11. mars 2011 som 10.1136\/bjsm.2010.076364<\/p>\n<p>Richard B Frobell PT, MSc et al: Det akutt fremre korsb\u00e5ndskadde kneet vurdert med MR: Er store volum traumatiske benmargslesjoner et tegn p\u00e5 alvorlig kompresjonsskade? Artrose og brusk \/ OARS, Osteoarthritis Research Society, 2008, utgave: 16. januar. <\/p>\n<p>Richard B Frobell PT, MSc et al: Treatment for acute anterior cruciate ligament tear: five year outcome of randomised trial: BMJ 2013; 346 doi: https:\/\/dx.doi.org\/10.1136\/bmj.f232 (Publisert 24. januar 2013)<br \/>\nCite this as: BMJ 2013;346:f232<\/p>\n<p>Barenius et al: Increased Risk of Osteoarthritis After Anterior Cruciate Ligament Reconstruction<br \/>\nA 14-Year Follow-up Study of a Randomised Controlled Trial: Am J Sports Med March 18, 2014 0363546514526139<\/p>\n<p>Lohmander et al: Langtidskonsekvensen av korsb\u00e5nd- og meniskskader: artrose. Am J Sports Med. 2007 okt;35(10):1756-69. Epub 2007 Aug 29 <\/p>\n<p>Leroux T et al: Risikoen for kneprotese etter korsb\u00e5ndsrekonstruksjon: en populasjonsbasert matchet kohortstudie. J Bone Joint Surg Am. 2014 Jan 1;96(1):2-10. doi: 10.2106\/JBJS.M.00393.  <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Skribent: Erik Risum, fysioterapeut, produktspesialist FysioLab.dk Innledning Fremre korsb\u00e5ndruptur er en relativt vanlig kneskade i mange idretter som inneb\u00e6rer retningsforandringer, for eksempel h\u00e5ndball, basketball og fotball, eller i idretter som ski og motocross. I USA oppst\u00e5r det ca. 200 000 korsb\u00e5ndskader hvert \u00e5r, og 60-80 % av skadene skjer uten kontakt med andre spillere. 50 [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":52002,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[2291,2312],"tags":[2326,2293,2327,2300,2347,2318],"class_list":["post-79792","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-artikler-no","category-skader-i-underkroppen-og-rehabilitering","tag-atrofi","tag-diagnose-no","tag-drift","tag-knaer","tag-knestoette-no","tag-korsbaand-no"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79792","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=79792"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79792\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/52002"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=79792"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=79792"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=79792"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}