{"id":79793,"date":"2024-01-11T17:30:13","date_gmt":"2024-01-11T16:30:13","guid":{"rendered":"https:\/\/fysiolab.dk\/bakre-korsbaand-om-skaden-og-rehabilitering\/"},"modified":"2024-01-11T17:30:13","modified_gmt":"2024-01-11T16:30:13","slug":"bakre-korsbaand-om-skaden-og-rehabilitering","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/bakre-korsbaand-om-skaden-og-rehabilitering\/","title":{"rendered":"Bakre korsb\u00e5nd - om skaden og rehabilitering"},"content":{"rendered":"

Skribent:<\/strong>
\nErik Risum, fysioterapeut, produktspesialist FysioLab.dk<\/p>\n

Det bakre korsb\u00e5ndet (PCL) er et leddb\u00e5nd i kneleddet som fungerer som en stabilisator i leddet og motvirker at tibia glir for mye bakover i forhold til femur. l\u00e5rbenet. I tillegg fungerer PCL ogs\u00e5 som en stabilisator av kneleddet for \u00e5 unng\u00e5 overdreven rotasjon, spesielt mellom 90 og 120 graders knefleksjon (1). Dessverre kan dette ligamentet bli skadet og kreve et langvarig rehabiliteringsprogram, som vi skal se n\u00e6rmere p\u00e5 nedenfor. <\/p>\n

Skade p\u00e5 PCL:<\/strong><\/p>\n

De fleste PCL-skader er forbundet med skader p\u00e5 flere leddb\u00e5nd i kneet, og alvorlighetsgraden av PCL-skaden er vanligvis relatert til tilstedev\u00e6relsen av andre leddb\u00e5ndskader. PCL-skader kan oppst\u00e5 i flere ulike situasjoner. Typisk skades det fremre korsb\u00e5ndet i bilulykker n\u00e5r det p\u00e5f\u00f8res en kraft bakover direkte mot tibia med b\u00f8yd kne p\u00e5 grunn av et plutselig sammenst\u00f8t med dashbordet under en kollisjon med et annet kj\u00f8ret\u00f8y (2). I tillegg kan det oppst\u00e5 skader p\u00e5 det korte korsb\u00e5ndet i idrettssituasjoner, og fotball er rapportert \u00e5 v\u00e6re en av de vanligste idrettene som for\u00e5rsaker skader p\u00e5 det korte korsb\u00e5ndet (2). If\u00f8lge en nylig kohortstudie utf\u00f8rt av Lundblad og medarbeidere i 2020 ligger skadefrekvensen p\u00e5 mellom 0,0 og 0,040 per 1000 timer i l\u00f8pet av 17 sesonger (2). Dette betyr at et fotballag kan forvente 0,06 PCL-skader per sesong, og dermed \u00e9n PCL-skade hver 17. sesong. Andre studier har imidlertid vist at PCL-skader utgj\u00f8r 2,0 % av det totale antallet skader (3). <\/p>\n

If\u00f8lge Lundblad et al. er skademekanismen i 54 % av tilfellene kontakt med en annen spiller eller gjenstand. Av disse var kontakt under spark (13,4 %), p\u00e5f\u00f8lgende takling (9,1 %) og kollisjon (9,1 %) de vanligste bidragsyterne til skaden. Ved PCL-skader uten kontakt var vridning den vanligste skademekanismen (18,2 %) (2). <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Kirurgi eller konservativ behandling:<\/strong><\/p>\n

Ulike kliniske ligamentstabilitetstester kan v\u00e6re til hjelp for \u00e5 vurdere tilstedev\u00e6relsen av PCL. I tillegg brukes ofte MR-unders\u00f8kelse for \u00e5 bekrefte om det foreligger en PCL-ruptur og om andre strukturer i kneet er skadet (4, 5).
\nIf\u00f8lge Dansk Ortop\u00e6disk Selskabs referenceprogram for ledb\u00e5ndsskader i kneleddet fra 2006 er valg av behandling i stor grad bestemt av lokale tradisjoner. Akutte leddb\u00e5ndskader, som for eksempel PCL-skader, behandles n\u00e5 i \u00f8kende grad med bandasjering og fastholding, mens mer omfattende skader behandles kirurgisk. Akutte, isolerte PCL-skader (grad 1 og 2) behandles konservativt, mens pasienter med flerligamentskader i kneet b\u00f8r opereres subakutt (innen 3 uker). Ved grad 3-skader b\u00f8r kneet unders\u00f8kes subakutt p\u00e5 en multiligamentkirurgisk enhet (4). <\/p>\n

Rehabilitering etter PCL-skade:<\/strong><\/p>\n

Det overordnede m\u00e5let med rehabilitering etter en leddb\u00e5ndskade er \u00e5 gjenvinne normal bevegelighet, muskelstyrke og funksjon i kneet (4). Studier har vist at det er mulig \u00e5 oppn\u00e5 gode subjektive langtidsresultater, tilbakevending til idrett og vellykket tilheling av korsb\u00e5ndet ved hjelp av MR-unders\u00f8kelser etter konservativ behandling av korsb\u00e5ndskader (5).
\nI en studie fra 2017 unders\u00f8kte Agolley og medarbeidere konservativ behandling etter PCL-skade hos 46 profesjonelle eller semiprofesjonelle idrettsut\u00f8vere (rugby og fotball). De skadde spillerne brukte f\u00f8rst en kneskinne etterfulgt av individuell rehabilitering. Gjennomsnittlig tid til retur til idrett var 16 uker, og to \u00e5r etter skaden var 91,3 % av spillerne p\u00e5 samme eller h\u00f8yere sportslig niv\u00e5 som f\u00f8r skaden (6).
\nEt eksempel p\u00e5 et konservativt rehabiliteringsprogram kan ses nedenfor (se Wang et al. 2018):
\n- Fase 1 - Beskyttende fase (uke 1-6): Fokus p\u00e5 \u00e5 redusere hevelse i kneleddet, \u00f8ke bevegeligheten innenfor anbefalte restriksjoner, normalisering av gangfunksjon og reaktivering av l\u00e5rmuskulaturen. Vanligvis immobiliseres kneet i 2-4 uker, for eksempel ved hjelp av en skinne.
\n- Fase 2 - Overgangsfase (uke 6-12): M\u00e5let her er \u00e5 forbedre propriosepsjonen og styrken i underekstremitetene slik at lett aktivitet kan utf\u00f8res uten smerter og hevelser. Pasienten er fullt vektb\u00e6rende og b\u00f8r ha full bevegelighet.
\n- Fase 3 - Funksjonell fase (uke 12-16): M\u00e5let er \u00e5 g\u00e5 tilbake til lette aktiviteter som lett l\u00f8ping, samtidig som styrke, propriosepsjon og nevromuskul\u00e6r kontroll \u00f8kes for \u00e5 gjenopprette dynamisk stabilitet rundt kneleddet.
\nFase 4 - Tilbake til idrett (uke 16-24): Den siste fasen fokuserer p\u00e5 full styrke og funksjonalitet, utholdenhet og idrettsspesifikk trening osv. for \u00e5 forebygge nye skader. Idrettsrelaterte aktiviteter kan v\u00e6re mulig etter 6 m\u00e5neder.
\nEn studie fra 2013 av Pierce et al. introduserer ogs\u00e5 spesifikke treningsprotokoller for rehabilitering av PCL-skader - b\u00e5de etter kirurgi og konservativ behandling. I denne studien st\u00e5r det at rehabilitering etter en PCL-skade b\u00f8r inkludere progressiv vektb\u00e6ring, styrking av l\u00e5rmuskulaturen og f\u00f8lge prinsippene om tidlig immobilisering (om n\u00f8dvendig), passivt bevegelsesutslag og progressiv rehabilitering. Protokollene i denne studien er mer spesifikke, blant annet med fokus p\u00e5 forbehold og m\u00e5l for hver fase (7). Studien skiller seg selvf\u00f8lgelig fra studien til Wang og medarbeidere (2018), men de f\u00f8lger de samme prinsippene for rehabilitering. Det finnes heller ingen fast treningsprotokoll som kan regnes som den beste behandlingen per dags dato, da rehabiliteringen avhenger av skaden og individet som utf\u00f8rer rehabiliteringen.
\nEtter en PCL-skade kan det v\u00e6re lurt \u00e5 bruke en kneskinne i den idretten man \u00f8nsker \u00e5 komme tilbake til, for \u00e5 beskytte kneet mot feilstillinger. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Referanser:<\/strong><\/p>\n

1. Logterman et al. 2018: \"Posterior Cruciate Ligament: Anatomy and Biomechanics\"
\n2. Lundblad et al. 2020: \"Epidemiologiske data om LCL- og PCL-skader over 17 sesonger i profesjonell herrefotball: UEFA Elite Club Injury Study\"
\n3. Krutsch et al. 2016: \"Increase in ACL and PCL injuries after implementation of a new professional football league\"
\n4. Dansk Ortop\u00e6disk Selskab, 2006: \"Referenceprogram for ligamentskader i kn\u00e6et\"
\n5. Wang et al. 2018: \"Nonoperative Treatment of PCL Injuries: Goals of Rehabilitation and the Natural History of Conservative Care\"
\n6. Agolley et al. 2017: \"A case series of 46 patients with Hughston grade II and II PCL injuries reporting on return to sport outcomes of non-operative treatment\"
\n7. Pierce et al. 2013: \"Posterior cruciate ligament tears: functional and postoperative rehabilitation <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skribent: Erik Risum, fysioterapeut, produktspesialist FysioLab.dk Det bakre korsb\u00e5ndet (PCL) er et leddb\u00e5nd i kneleddet som fungerer som en stabilisator i leddet og motvirker at tibia glir for mye bakover i forhold til femur. l\u00e5rbenet. I tillegg fungerer PCL ogs\u00e5 som en stabilisator av kneleddet for \u00e5 unng\u00e5 overdreven rotasjon, spesielt mellom 90 og 120 […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":52044,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[2291,2312],"tags":[],"class_list":["post-79793","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-artikler-no","category-skader-i-underkroppen-og-rehabilitering"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79793","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=79793"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79793\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/52044"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=79793"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=79793"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=79793"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}