{"id":79796,"date":"2024-02-15T17:30:13","date_gmt":"2024-02-15T16:30:13","guid":{"rendered":"https:\/\/fysiolab.dk\/opplaering-i-okklusjon\/"},"modified":"2025-10-05T10:49:12","modified_gmt":"2025-10-05T08:49:12","slug":"opplaering-i-okklusjon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/opplaering-i-okklusjon\/","title":{"rendered":"Oppl\u00e6ring i okklusjon"},"content":{"rendered":"<p><strong>Hva er okklusjonstrening? Og hvorfor bruke denne typen trening? <\/strong><\/p>\n<p>Okklusjonstrening er trening med lav belastning og samtidig avklemming av den ekstremiteten som trener (ben eller armer). Okklusjon skapes ved \u00e5 p\u00e5f\u00f8re for eksempel en oppbl\u00e5sbar mansjett eller et elastisk b\u00e5nd som helt eller delvis stenger arteriell blodtilf\u00f8rsel til muskulaturen, noe som skaper oksygenmangel i muskulaturen. Dette skaper s\u00e5kalt metabolsk stress, som kan bidra til \u00f8kt rekruttering av type 2-muskelfibre, cellehevelse og \u00f8kt uorganisk fosfat, som har vist seg \u00e5 stimulere til \u00f8kt muskelproteinsyntese (1, 2). Videre har okklusjonstrening ogs\u00e5 vist seg \u00e5 stimulere proliferasjon av satellittceller (stamceller), noe som potensielt kan forbedre vevets regenerative kapasitet og bidra til muskelvekst (3). Samlet sett ser det ut til at okklusjonstrening kan bidra til betydelige forbedringer i muskelvekst og muskelstyrke, slik man ser ved tung styrketrening (4, 5). <a href=\"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/vare-kategori\/merkevarer\/occlude-no\/\">https:\/\/fysiolab.dk\/vare-kategori\/maerker\/occlude\/<\/a>    <\/p>\n<p><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-79356\" src=\"https:\/\/dev.fysiolab.dk\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/0-5.png\" alt=\"\" width=\"400\" height=\"385\" title=\"\"><\/p>\n<p><strong>Hvem kan ha nytte av denne oppl\u00e6ringen?<\/strong><\/p>\n<p>P\u00e5 grunn av muligheten for \u00e5 trene med lavere belastning og samtidig oppn\u00e5 betydelige effekter av treningen, som muskelvekst og \u00f8kt muskelstyrke, er denne treningsformen sv\u00e6rt relevant for ulike pasientgrupper. Dette gjelder postoperative pasienter, for eksempel etter korsb\u00e5ndsrekonstruksjon (6, 7), pasienter med kneartrose (7-9), men ogs\u00e5 eldre som st\u00e5r i fare for \u00e5 miste evnen til \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv i hjemmet (5, 10). Okklusjonstrening gj\u00f8r det mulig for pasienter som ikke t\u00e5ler tung belastning p\u00e5 leddene, \u00e5 trene med lett belastning og f\u00e5 samme utbytte av treningen som ved tung styrketrening.    <a href=\"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/vare-kategori\/merkevarer\/occlude-no\/\">https:\/\/fysiolab.dk\/vare-kategori\/maerker\/occlude\/<\/a><\/p>\n<p><strong>Hva b\u00f8r du v\u00e6re spesielt oppmerksom p\u00e5?<\/strong><\/p>\n<p>Av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker b\u00f8r du generelt kun benytte deg av okklusjonstrening dersom du ikke lider av karsykdommer, hjertesykdom eller har hatt blodpropp eller lignende, hvor blodavklemming til ekstremiteten kan \u00f8ke risikoen for u\u00f8nskede hendelser (les mer om dette i f\u00f8lgende kilder: 11, 12). Hvis du er i tvil, kan du alltid kontakte legen din.<br \/>\nHvis du er i tvil om hvordan du b\u00f8r utf\u00f8re okklusjonstreningen (repetisjoner, sett og kg osv.), kan du lese studien til Patterson et al. fra 2019 (11). De gir gode forslag til \"retningslinjer\" for hvordan du kan utf\u00f8re okklusjonstrening innenfor trygge rammer.   <\/p>\n<p>Skrevet av Fysioterapeut Erik Risum<\/p>\n<p><strong>Referanser:<\/strong><\/p>\n<p>1 Pearson, S. J., og S. R. Hussain. 2015. \"A review on the mechanisms of blood-flow restriction resistance training-induced muscle hypertrophy\", Sports Med, 45: 187-200.<br \/>\n2. Wernbom, M., and P. Aagaard. 2020. \"Muscle fibre activation and fatigue with low-load blood flow restricted resistance exercise - An integrative physiology review\", Acta Physiol (Oxf), 228: e13302.<br \/>\n3. Nielsen, J. L., P. Aagaard, R. D. Bech, T. Nygaard, L. G. Hvid, M. Wernbom, C. Suetta og U. Frandsen. 2012. \"Proliferation of myogenic stem cells in human skeletal muscle in response to low-load resistance training with blood flow restriction\", J Physiol, 590: 4351-61.<br \/>\n4. Gr\u00f8nfeldt, B. M., J. Lindberg Nielsen, R. M. Mieritz, H. Lund og P. Aagaard. 2020. &#8216;Effect of blood-flow restricted vs heavy-load strength training on muscle strength: Systematic review and meta-analysis&#8217;, Scand J Med Sci Sports, 30: 837-48.<br \/>\n5. Centner, C., P. Wiegel, A. Gollhofer, and D. Konig. 2019. \"Effects of Blood Flow Restriction Training on Muscular Strength and Hypertrophy in Older Individuals: A Systematic Review and Meta-Analysis\", Sports Med, 49: 95-108.<br \/>\n6. Lu, Y., B. H. Patel, C. Kym, B. U. Nwachukwu, A. Beletksy, B. Forsythe og J. Chahla. 2020. \"Perioperative Blood Flow Restriction Rehabilitation in Patients Undergoing ACL Reconstruction: A Systematic Review\", Orthop J Sports Med, 8: 2325967120906822.<br \/>\n7. Hughes, L., B. Paton, B. Rosenblatt, C. Gissane og S. D. Patterson. 2017. \"Blood flow restriction training in clinical musculoskeletal rehabilitation: a systematic review and meta-analysis\", Br J Sports Med, 51: 1003-11.<br \/>\n8. Ferraz, R. B., B. Gualano, R. Rodrigues, C. O. Kurimori, R. Fuller, F. R. Lima, D. E. Sa-Pinto AL og H. Roschel. 2018. \"Benefits of Resistance Training with Blood Flow Restriction in Knee Osteoarthritis\", Med Sci Sports Exerc, 50: 897-905.<br \/>\n9. Petersson, Naaja, Stian J\u00f8rgensen, Troels Kjeldsen, Per Aagaard og Inger Mechlenburg. 2020. \"Okklusjonsgangtrening som rehabilitering for en pasient med kronisk kneartrose\", Ugeskrift for Laeger, 182.<br \/>\n10. Clarkson, M. J., A. K. May, and S. A. Warmington. May og S. A. Warmington. 2019. \"Chronic Blood Flow Restriction Exercise Improves Objective Physical Function: A Systematic Review\", Front Physiol, 10: 1058.<br \/>\n11. Patterson, S. D., L. Hughes, S. Warmington, J. Burr, B. R. Scott, J. Owens, T. Abe, J. L. Nielsen, C. A. Libardi, G. Laurentino, G. R. Neto, C. Brandner, J. Martin-Hernandez og J. Loenneke. 2019. \"Blood Flow Restriction Exercise Position Stand: Considerations of Methodology, Application, and Safety\", Front Physiol, 10: 533.<br \/>\n12. Kacin, A., B. Rosenblatt, T. Grapar Zargi og A. Biswas. 2015. \"Safety considerations with blood flow restricted resistance training\", Annales Kinesiologiae, 6: 3-26.<\/p>\n<p>Illustrasjonene er hentet fra: Petersson, Naaja, Stian J\u00f8rgensen, Troels Kjeldsen, Per Aagaard og Inger Mechlenburg. 2020. \"Okklusjonsgangtrening som rehabilitering for en pasient med kronisk kneartrose\", Ugeskrift for Laeger, 182.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hva er okklusjonstrening? Og hvorfor bruke denne typen trening? Okklusjonstrening er trening med lav belastning og samtidig avklemming av den ekstremiteten som trener (ben eller armer). Okklusjon skapes ved \u00e5 p\u00e5f\u00f8re for eksempel en oppbl\u00e5sbar mansjett eller et elastisk b\u00e5nd som helt eller delvis stenger arteriell blodtilf\u00f8rsel til muskulaturen, noe som skaper oksygenmangel i muskulaturen. [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":51983,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[2291,2317],"tags":[],"class_list":["post-79796","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-artikler-no","category-skader-i-overkroppen-og-rehabilitering"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79796","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=79796"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79796\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":97749,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79796\/revisions\/97749"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/51983"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=79796"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=79796"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=79796"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}