{"id":79797,"date":"2021-08-20T15:30:13","date_gmt":"2021-08-20T13:30:13","guid":{"rendered":"https:\/\/fysiolab.dk\/rotatormansjettruptur-og-fremre-deltoideusrekonstruksjon\/"},"modified":"2021-08-20T15:30:13","modified_gmt":"2021-08-20T13:30:13","slug":"rotatormansjettruptur-og-fremre-deltoideusrekonstruksjon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/rotatormansjettruptur-og-fremre-deltoideusrekonstruksjon\/","title":{"rendered":"Rotatormansjettruptur og fremre deltoideusrekonstruksjon"},"content":{"rendered":"<p>Skuldersmerter er det tredje vanligste muskel- og skjelettsymptomet i medisinsk praksis, etter rygg- og nakkesmerter (Gomoll et al., 2004). Skuldersmerter kan skyldes mange ting, men en av de vanligste skulderlidelsene er rotatormansjettruptur (Moosmayer, 2010). <\/p>\n<p>I dag behandles rotatormansjettrupturer ofte kirurgisk, men det finnes langt fra klare vitenskapelige bevis for at kirurgisk behandling er bedre enn ikke-kirurgisk behandling. Det finnes i dag kun begrenset dokumentasjon p\u00e5 at kirurgisk behandling er mer effektiv enn ikke-kirurgisk behandling for denne pasientgruppen. <\/p>\n<p><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-79333\" src=\"https:\/\/dev.fysiolab.dk\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/0-2.png\" alt=\"\" width=\"278\" height=\"281\" title=\"\"><\/p>\n<p>En av retningene i ikke-kirurgisk behandling av rotatormansjettrupturer er opptrening av deltamuskelen, da den har mange av de samme funksjonene som rotatormansjetten. (Liu et al., 1997) Deltamuskelen er den sterkeste skuldermuskelen, den springer ut fra den laterale fremre kanten av kragebeinet, akromion og spinascapula og fester seg til tuberositas deltoideus (Bojsen-M\u00f8ller, 2004). Forskning av Levy et al. og Gagey et al. indikerer i sine to studier at m\u00e5lrettet trening av deltamuskelen har en positiv effekt p\u00e5 skulderfunksjonen hos pasienter med massive rotatorcuffrupturer. (Levy et al, 2008; Gagey et al, 2000) Videre indikerer en studie av Kedgley et al at rehabilitering av musklene rundt glenohumeralleddet, f.eks. deltamuskelen, kan \u00f8ke rekrutteringen, forbedre funksjonen og redusere behovet for kirurgi. (Kedgley et al., 2007) Studiene tyder p\u00e5 at deltamuskelen har en mer kompleks funksjon enn antatt, og at den ikke bare er en primus motor over skulderleddet. Muskelen hindrer overarmsbenet i \u00e5 vandre oppover og presser caput humeri inn i cavitas glenoidalis (Levy et al., 2008; Gagey et al., 2000; Billuart et al., 2006).<\/p>\n<p><img decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-79332\" src=\"https:\/\/dev.fysiolab.dk\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/1-6.png\" alt=\"\" width=\"346\" height=\"258\" title=\"\"><\/p>\n<p>Dette kan biomekanisk bidra til \u00e5 forklare hvorfor pasienter med rotatormansjettruptur kan oppn\u00e5 suksess med ikke-kirurgisk behandling (Liu et al, 1997). Etter hvert som deltamuskelen trenes opp, vil den overta funksjonen til den skadde delen av rotatormansjetten. Levy et al. viser i den f\u00f8rste prospektive kohortstudien p\u00e5 dette omr\u00e5det at eldre voksne (70-96 \u00e5r, gjennomsnitt 80 \u00e5r) kan forbedre sin gjennomsnittlige Constant Murley Score fra 26 til 62 p\u00e5 minimum 9 m\u00e5neder ved hjelp av deltoideusrehabilitering (Levy et al., 2008).<br \/>\nHensikten med denne artikkelen er ikke \u00e5 stoppe rotatormansjettrupturoperasjoner, men \u00e5 v\u00e6re en \u00f8ye\u00e5pner. Det b\u00f8r avklares og unders\u00f8kes vitenskapelig hva slags behandling, kirurgisk eller ikke-kirurgisk, som gir det beste pasientresultatet for denne typen pasienter. <\/p>\n<p><img decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-79331\" src=\"https:\/\/dev.fysiolab.dk\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/2-3.png\" alt=\"\" width=\"310\" height=\"269\" title=\"\"><\/p>\n<p><strong>Referanser<\/strong><\/p>\n<p>Gomoll AH, Katz JN, Warner JJP, Millett PJ. Rotator Cuff Disorders - Recognition and Management Among Patients With Shoulder Pain ARTHRITIS &amp; RHEUMATISM Vol. 50, No. 12, December 2004, pp 3751-3761.<br \/>\nMoosmayer S, Tears of the rotator cuff 2010. Ortopedisk kirurgisk avdeling<br \/>\nMartina Hansens Hospital B\u00e6rum, 2010a<br \/>\nLiu J, Hughes RE, Smutz WP, Niebur G, Nan-An K. Roles of deltoid and rotator cuff muscles in shoulder elevation. Clin Biomech (Bristol, Avon). 1997 Jan;12(1):32-38.<br \/>\nBojsen-M\u00f8ller F. Bev\u00e6geapparatets anatomi. Munksgaard Danmark 12<br \/>\nLevy O, Mullett H, Roberts S, Copeland S. The role of anterior deltoid reeducation in patients with massive irreparable degenerative rotator cuff tears. J Shoulder Elbow Surg. 2008 Nov-Dec;17(6):863-70.<br \/>\nBilluart F, Gagey O, Skalli W, Mitton D.; Biomechanics of the deltoid. Surg Radiol Anat. 2006 Mar;28(1):76-81.<br \/>\nGagey O, Hue E: Mechanics of the deltoid muscle. A new approach; Clin Orthop Relat Res. 2000 Jun;(375):250-7.<br \/>\nKedgley AE, Mackenzie GA, Ferreira LM, Johnson JA, Faber KJ: In vitro kinematics of the shoulder following rotator cuff injury. Clin Biomech (Bristol, Avon). 2007 des;22(10):1068-73.       <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Skuldersmerter er det tredje vanligste muskel- og skjelettsymptomet i medisinsk praksis, etter rygg- og nakkesmerter (Gomoll et al., 2004). Skuldersmerter kan skyldes mange ting, men en av de vanligste skulderlidelsene er rotatormansjettruptur (Moosmayer, 2010). I dag behandles rotatormansjettrupturer ofte kirurgisk, men det finnes langt fra klare vitenskapelige bevis for at kirurgisk behandling er bedre enn [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":51941,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[2291,2317],"tags":[],"class_list":["post-79797","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-artikler-no","category-skader-i-overkroppen-og-rehabilitering"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79797","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=79797"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79797\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/51941"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=79797"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=79797"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=79797"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}