{"id":79799,"date":"2022-02-11T17:30:13","date_gmt":"2022-02-11T16:30:13","guid":{"rendered":"https:\/\/fysiolab.dk\/hjernerystelser\/"},"modified":"2022-02-11T17:30:13","modified_gmt":"2022-02-11T16:30:13","slug":"hjernerystelser","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/hjernerystelser\/","title":{"rendered":"Hjernerystelser"},"content":{"rendered":"

Forfatter:<\/strong><\/p>\n

Erik Risum, fysioterapeut, produktspesialist FysioLab.dk<\/p>\n

I Danmark er det ca. 25 000 hjernerystelser \u00e5rlig, hvorav 370 hjernerystelser oppst\u00e5r i forbindelse med fotball, 120 i forbindelse med h\u00e5ndball og 400 i forbindelse med ridning (1). 70 % av dem som f\u00e5r hjernerystelse, f\u00e5r f\u00f8lgetilstander som hodepine, og 10 % har symptomer mer enn ett \u00e5r etter skaden (1). I tillegg kan denne typen skader f\u00e5 store konsekvenser, spesielt for dem som f\u00e5r alvorlige, varige symptomer etter skaden (2). Det er derfor viktig \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5elsen av hvordan hjernerystelser oppst\u00e5r og hva som kan kjennetegne denne typen skader. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Hvordan oppst\u00e5r hjernerystelser?<\/strong><\/p>\n

\"Hjernerystelse oppst\u00e5r n\u00e5r hodet utsettes for en kraftig p\u00e5virkning som slag, st\u00f8t eller rotasjon, noe som ofte f\u00f8rer til ubehag og desorientering\" (2).
\nN\u00e5r en av disse hendelsene inntreffer, tvinges hjernen til \u00e5 hoppe eller vri seg i skallen. Den unaturlige bevegelsen f\u00f8rer til kjemiske endringer i hjernen og skader hjernecellene (2).
\nSkaden skyldes alts\u00e5 ikke et slag mot hodet alene, men kan skyldes at hjernen \"beveger\" seg raskt i skallen. \"The Concussion in Sport Group definerer hjernerystelse som en traumatisk skade p\u00e5 hjernen som f\u00f8lge av biomekanisk kraft (3). \u00c5rsaken kan enten v\u00e6re et direkte slag mot hodet, ansiktet, nakken eller slag mot andre deler av kroppen, og en resulterende impulsiv kraft som overf\u00f8res til hodet. Det er derfor viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 mulige hjernerystelser hvis det oppst\u00e5r situasjoner som ligner p\u00e5 de ovennevnte. <\/p>\n

Screening for hjernerystelse<\/strong><\/p>\n

Det finnes ingen gullstandard for \u00e5 avgj\u00f8re om en person har p\u00e5dratt seg en hjernerystelse eller ikke. Dette skyldes at skaden kan for\u00e5rsakes av mange forskjellige ting, og at folk kan ha forskjellige symptomer. Symptomer p\u00e5 hjernerystelse kan oppst\u00e5 umiddelbart etter skaden, men de kan ogs\u00e5 komme med forsinkelse (2).
\nDen vanligste unders\u00f8kelsen ved mistanke om hjernerystelse er Sport Concussion Assessment Tool 5 (SCAT5). Denne unders\u00f8kelsen er det mest veletablerte screeningverkt\u00f8yet for vurdering av hjernerystelse (5). SCAT5 best\u00e5r av to deler:
\n1. En \"on-court\"-vurderingstest som omfatter observerbare tegn som balanseproblemer eller desorientering\/forvirring, en nakkeunders\u00f8kelse og vurdering av akutte symptomer som dobbeltsyn, hodepine, nakkesmerter\/\u00f8mhet.
\n2. En \"off-court\"-vurderingstest som krever et sp\u00f8rreskjema som ogs\u00e5 fylles ut f\u00f8r skaden, slik at det er mulig \u00e5 sammenligne resultatene fra testen. I tillegg utf\u00f8res en balansetest og en nevrologisk vurdering (6).
\nFor ytterligere utdyping av SCAT5, se referanse (6).<\/p>\n

Hvis det er mistanke om hjernerystelse:<\/strong><\/p>\n

Hvis du mistenker at en person har p\u00e5dratt seg en hjernerystelse, er det viktig \u00e5:
\n1. Personen slutter med idretten\/aktiviteten umiddelbart, da det er fare for ytterligere skade.
\n2. Personen g\u00e5r aldri tilbake til idretten samme dag som skaden (4).
\n3. Personen blir unders\u00f8kt av lege f\u00f8r idretten gjenopptas dersom vedkommende har v\u00e6rt bevisstl\u00f8s (2).<\/p>\n

Men viktigst av alt: Hvis du mistenker hjernerystelse, m\u00e5 du alltid kontakte lege eller annet helsepersonell!<\/p>\n

Referanser:<\/strong><\/p>\n

1. M\u00f8ller H., D.M., Laursen B., Ulykker i Danmark 1990-2009. Statens Institut for Folkesundhed, Syddansk Universitet, 2012.
\n2. Fagkatalog utarbeidet for Dansk Selskab for Idr\u00e6tsfysioterapi.
\n3. McCrory P, Feddermann-Demont N, Dvo\u0159\u00e1k J, Cassidy JD, McIntosh A, Vos PE, et al. Hva er definisjonen av idrettsrelatert hjernerystelse: en systematisk gjennomgang. Br J Sports Med. 2017 Jun;51(11):877-87.
\n4. Patricios, J.S., et al. Implementation of the 2017 Berlin Concussion in Sport Group Consensus Statement in contact and collision sports: a joint position statement from 11 national and international sports organisations. Br J Sports Med, 2018. 52(10): s. 635-641.
\n5. McCrory, P., et al, Consensus statement on commussion in sport-the 5th international conference on commussion in sport held in Berlin, October 2016. 2017. 51(11): s. 838-847.
\n6. Echemendia, R.J., et al, The Sport Concussion Assessment Tool 5th Edition (SCAT5): Background and rationale. Br J Sports Med, 2017. 51(11): s. 848-850. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Forfatter: Erik Risum, fysioterapeut, produktspesialist FysioLab.dk I Danmark er det ca. 25 000 hjernerystelser \u00e5rlig, hvorav 370 hjernerystelser oppst\u00e5r i forbindelse med fotball, 120 i forbindelse med h\u00e5ndball og 400 i forbindelse med ridning (1). 70 % av dem som f\u00e5r hjernerystelse, f\u00e5r f\u00f8lgetilstander som hodepine, og 10 % har symptomer mer enn ett \u00e5r […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":51933,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[2291,2317],"tags":[],"class_list":["post-79799","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-artikler-no","category-skader-i-overkroppen-og-rehabilitering"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79799","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=79799"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79799\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/51933"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=79799"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=79799"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=79799"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}