{"id":79801,"date":"2023-04-24T15:28:41","date_gmt":"2023-04-24T13:28:41","guid":{"rendered":"https:\/\/fysiolab.dk\/forebygging-og-retur-til-idrett-etter-hjernerystelse\/"},"modified":"2023-04-24T15:28:41","modified_gmt":"2023-04-24T13:28:41","slug":"forebygging-og-retur-til-idrett-etter-hjernerystelse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/forebygging-og-retur-til-idrett-etter-hjernerystelse\/","title":{"rendered":"Forebygging og retur til idrett etter hjernerystelse"},"content":{"rendered":"

Forfattere:<\/strong><\/h3>\n

Mikkel Eg Mikkelsen, fysioterapeut FC Midtjylland Superliga<\/p>\n

Naaja Petersson, fysioterapeut, Master of Science (MSc) i idrett og helse med spesialisering i BFR-trening.<\/p>\n

Innledning:<\/strong><\/h3>\n

Som tidligere nevnt i artikkelen om hjernerystelser, er denne typen skader et stort problem i idrettsverdenen og kan f\u00e5 alvorlige konsekvenser for den enkelte ut\u00f8ver p\u00e5 lang sikt (Hjernerystelser ).<\/a> S\u00e5 mange som 10 % av alle hjernerystelser har symptomer mer enn 1 \u00e5r etter skaden (1). Men er det mulig \u00e5 forebygge denne alvorlige skaden, og hva er den beste og tryggeste m\u00e5ten \u00e5 komme tilbake til idretten p\u00e5? <\/p>\n

Risikofaktor:<\/strong><\/h3>\n

En systematisk oversiktsartikkel (2) viste at personer med tidligere hjernerystelse bidro til en sterkt forh\u00f8yet risiko for \u00e5 p\u00e5dra seg en ny hjernerystelse. I tillegg fant studien at det er st\u00f8rre risiko for \u00e5 p\u00e5dra seg hjernerystelse under idrettskamper enn under trening, og at kvinner hadde st\u00f8rre risiko for \u00e5 p\u00e5dra seg denne typen skader enn menn. Hvis skaden oppsto under kamp eller trening og deltakeren ikke stoppet aktiviteten umiddelbart, kunne dette bidra til en betydelig \u00f8kt risiko for st\u00f8rre symptombelastning og forverring av skaden, noe som ogs\u00e5 f\u00f8rte til at det tok lengre tid \u00e5 komme tilbake til idretten (3-5). <\/p>\n

Hva er den beste og tryggeste m\u00e5ten \u00e5 komme tilbake til idretten p\u00e5?<\/strong><\/h3>\n

De fleste som f\u00e5r hjernerystelse, er symptomfrie i l\u00f8pet av 10 til 14 dager, og hos barn kan dette vare i opptil 4 uker (6). De f\u00f8rste 24-72 timene etter skaden vil de verste symptomene vise seg. I en deskriptiv kohortstudie av 1429 tilfeller av hjernerystelse blant amerikanske fotballspillere p\u00e5 ungdomstrinnet, high school og college i perioden 2012-14 var 55 % tilbake i idrett innen 14 dager, mens opptil 15 % var tilbake i idrett etter minst 30 dager (7). For \u00e5 komme trygt tilbake til idretten best\u00e5r den prim\u00e6re behandlingen av symptomlindring og r\u00e5dgivning om hvile, retur til skole\/arbeid og idrett. Et godt verkt\u00f8y for \u00e5 komme tilbake til idretten er en modell fra Danmarks Idr\u00e6tsforbund, som er delt inn i seks faser (se bildet). <\/p>\n

\"Hjernerystelse\"
Hjernerystelse<\/figcaption><\/figure>\n

Fase 1:
\n- Normal hverdag. Skole, jobb og hjemmeaktiviteter.
\nFase 2:
\n- Lett gange og sykling. Lett aerob trening (lett puls, fortsatt i stand til \u00e5 snakke)
\nFase 3:
\n- Idrettsrelatert trening. Moderat pulstrening (sykling, l\u00f8ping)
\nFase 4:
\n- Teknisk trening. Kontaktfri lagtrening (styrketrening, strategiske oppgaver)
\nFase 5:
\n- Ubegrenset trening (trening uten restriksjoner)
\nFase 6:
\n- Tilbake til idretten (kamp) <\/p>\n

Med disse seks fasene inndelt i denne modellen er det viktig at hver fase tar 24 timer, slik at ut\u00f8veren ikke g\u00e5r videre til neste niv\u00e5 f\u00f8r han eller hun har v\u00e6rt symptomfri i 24 timer. Dette betyr at det vil ta en uke f\u00f8r ut\u00f8veren er helt tilbake i den aktuelle idretten. <\/p>\n

Behandling:<\/strong><\/h3>\n

Hjernerystelse kan gi en rekke symptomer i etterkant, som ofte kan v\u00e6re problemer rundt cervicalcolumna (nakken) som blant annet kan bidra til hodepine. En systematisk oversikt har vist at hodepine er det hyppigst rapporterte symptomet etter hjernerystelse (89,8 % av tilfellene), etterfulgt av tretthet\/lav energi (63,3 %), konsentrasjonsvansker (61,2 %), svimmelhet (59,2 %) og hukommelsesproblemer (48 %) (8). For \u00e5 lindre disse symptomene etter en hjernerystelse har flere studier unders\u00f8kt hvilken behandling som har best effekt. Konklusjonen er at kondisjons- og balansetrening gir symptomlindring (9, 10). For de s\u00e5kalte \"cervical spine\"-symptomene som gir hodepine, har studier vist at fysioterapibehandling kan bidra til \u00e5 lindre disse symptomene og redusere svimmelhet (11). Behandlingen viste at fysioterapi kan hjelpe spillerne tilbake til idrett etter 15 dager sammenlignet med 26 dager uten fysioterapibehandling (11). <\/p>\n

Forebygging:<\/strong><\/h3>\n

Det finnes mye motstridende dokumentasjon n\u00e5r det gjelder bruk av hodebeskyttelse, for eksempel ved bruk av hjelm (12). Studier peker i ulike retninger n\u00e5r det gjelder hjelmbruk i idrett. En studie fant at nye hjelmer (etter 2003) hadde 40-54 % redusert risiko for hjernerystelse (12). En annen studie fant derimot at nye hjelmer gir \u00f8kt risiko for hjernerystelse (12). I fotball har to studier unders\u00f8kt effekten av hodebeskyttelse, som viste en effekt p\u00e5 62 % og 58 %, noe som ikke er en signifikant effekt p\u00e5 om dette bidrar til \u00e5 forebygge hjernerystelser. Videre finnes det studier p\u00e5 ishockey og bruk av tannbeskyttere som viser en signifikant effekt p\u00e5 forebygging av hjernerystelse hos unge idrettsut\u00f8vere (13).<\/p>\n

Samlet sett er det ikke noe entydig svar p\u00e5 om man kan forebygge hjernerystelser ved \u00e5 bruke hjelm. Bruk av hjelmer laget for h\u00e5ndball eller fotball ser imidlertid ikke ut til \u00e5 ha noen viktig forebyggende effekt. Rask bevegelse av hodeskallen kan bidra til hjernerystelse, som ikke n\u00f8dvendigvis oppst\u00e5r ved et direkte slag mot hodet, men kan oppst\u00e5 ved fall eller kontakt med kroppen: \"Hjernerystelse oppst\u00e5r n\u00e5r hodet utsettes for en kraftig p\u00e5virkning som slag, rykk eller rotasjon, og man blir ofte uvel og desorientert etter dette\" (14). Det er imidlertid viktig \u00e5 merke seg at hjelm beskytter mot slag mot hodet, for eksempel kraniebrudd, og kan v\u00e6re livreddende i andre situasjoner enn ved hjernerystelse. <\/p>\n

 <\/p>\n

Hjelmer og hodebeskyttelse<\/strong><\/h3>\n

Hvilken hodeskade har du?<\/a><\/p>\n

Relaterte artikler<\/strong><\/h3>\n

https:\/\/www.sport112.dk\/hjernerystelser\/<\/p>\n

Referanser:<\/strong><\/h3>\n

1. M\u00f8ller H., D.M., Laursen B., Ulykker i Danmark 1990-2009. Statens Institut for Folkesundhed, Syddansk Universitet, 2012.
\n2. Abrahams, S., et al, Risk factors for sports commotion: an evidence-based systematic review. Br J Sports Med, 2014. 48(2): s. 91-7.
\n3. Harmon, K.G., et al, American Medical Society for Sports Medicine Position Statement on Concussion in Sport. 2019. Publish Ahead of Print.
\n4. Asken, B.M., et al, \"Playing Through It\": Delayed Reporting and Removal From Athletic Activity After Concussion Predicts Prolonged Recovery. J Athl Train, 2016. 51(4): s. 329-35.
\n5. Howell, D.R., et al, Continuing Play, Symptom Severity, and Symptom Duration After Concussion in Youth Athletes. Clin J Sport Med, 2018.
\n6. McCrory, P., et al, Consensus statement on concussion in sport-the 5th international conference on concussion in sport held in Berlin, October 2016. 2017. 51(11): s. 838-847.
\n7. Kerr, Z.Y., et al. Concussion Symptoms and Return to Play Time in Youth, High School, and College American Football Athletes. JAMA Pediatr, 2016. 170(7): s. 647-53.
\n8. Feddermann-Demont, N., et al. What domains of clinical function should be assessed after sport-related commotion? En systematisk oversikt. Br J Sports Med, 2017. 51(11): s. 903-918. 9. Leddy, J.J., et al, Early Subthreshold Aerobic Exercise for Sport-Related Concussion: A Randomised Clinical Trial. JAMA Pediatr, 2019.
\n10. Chan, C., et al, Safety of Active Rehabilitation for Persistent Symptoms After Pediatric Sport-Related Concussion: A Randomised Controlled Trial. Arch Phys Med Rehabil, 2018. 99(2): s. 242-249.
\n11. Reneker, J.C., et al., Feasibility of early physical therapy for dizziness after a sports-related commotion: A randomised clinical trial. Scand J Med Sci Sports, 2017. 27(12): s. 2009-2018.
\n12. Emery, C.A., et al., Hvilke strategier kan brukes for effektivt \u00e5 redusere risikoen for hjernerystelse i idrett? En systematisk gjennomgang. Br J Sports Med, 2017. 51(12): s. 978-984. 24. Tuominen, M., et al, Injuries in men’s international ice h.
\n13. Schneider K, Fr\u00e9mont P, Emery C, Yeates K. Universit\u00e9 Laval - Mooc - Concussion: prevention, detection and management. Tilgjengelig fra: https:\/\/www.ulaval.ca\/en\/academics\/mooc-massive-open-online-courses\/concussion-prevention-detection-and-management
\n14. Fagkatalog utarbeidet for Dansk Selskab for Idr\u00e6tsfysioterapi. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Forfattere: Mikkel Eg Mikkelsen, fysioterapeut FC Midtjylland Superliga Naaja Petersson, fysioterapeut, Master of Science (MSc) i idrett og helse med spesialisering i BFR-trening. Innledning: Som tidligere nevnt i artikkelen om hjernerystelser, er denne typen skader et stort problem i idrettsverdenen og kan f\u00e5 alvorlige konsekvenser for den enkelte ut\u00f8ver p\u00e5 lang sikt (Hjernerystelser ). S\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":79804,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[2291,2317],"tags":[2293,2351,2294],"class_list":["post-79801","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-artikler-no","category-skader-i-overkroppen-og-rehabilitering","tag-diagnose-no","tag-hjernerystelse-no","tag-rehabilitering"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79801","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=79801"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79801\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/79804"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=79801"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=79801"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=79801"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}