{"id":79805,"date":"2024-05-09T15:28:41","date_gmt":"2024-05-09T13:28:41","guid":{"rendered":"https:\/\/fysiolab.dk\/tennisalbue-den-maa-trenes-bort\/"},"modified":"2025-09-30T21:21:44","modified_gmt":"2025-09-30T19:21:44","slug":"tennisalbue-den-maa-trenes-bort","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/tennisalbue-den-maa-trenes-bort\/","title":{"rendered":"Tennisalbue - det kan trenes bort!"},"content":{"rendered":"<p><img decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-79272\" src=\"https:\/\/dev.fysiolab.dk\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/0.jpg\" alt=\"\" width=\"230\" height=\"155\" title=\"\"><\/p>\n<p>I tidligere artikler her p\u00e5 FysioLab.dk har vi skrevet om overbelastningstilstandene springerkn\u00e6r og overbelastede akillessener, men det er ikke bare senene i underkroppen som er i faresonen for overbelastning - det er ogs\u00e5 senene p\u00e5 innsiden (golfalbue) og utsiden (tennisalbue) av albuen. Denne artikkelen vil fokusere p\u00e5 rehabilitering av tennisalbue. <\/p>\n<p>Tennisalbue \/ epicondylitis lateralis er en vanlig overbelastningsskade i yrker og idretter som inneb\u00e6rer repeterende armbevegelser eller kraftanstrengelse, som kontorarbeid, h\u00e5ndverk, h\u00e5ndball, badminton og tennis. Smertene og \u00f8mheten er ofte lokalisert til benet p\u00e5 utsiden av albuen (laterale epikondyl) og nedover i underarmen. Hele muskelgruppen (men ofte extensor carpi radialis brevis) som springer ut fra dette beinet, kan bli overbelastet og f\u00f8re til en overbelastningstilstand som kalles betennelse, tendinitt eller tendinopati. Denne tilstanden kan til slutt hemme eller umuliggj\u00f8re arbeid eller sportslige aktiviteter hvis den ikke behandles. Hvis tilstanden ignoreres, kan den utvikle seg fra akutt betennelse til kronisk tendinopati.    <\/p>\n<p>Tendinopati er en kronisk overbelastning av senen p\u00e5 grunn av repetitivt, monotont eller statisk arbeid eller h\u00f8y kraftanstrengelse. I den tendinopatiske senen er det en \u00f8kning i antall sensoriske celler, innvekst av blodkar, en \u00f8kning i matriksprotein og fasciklene blir desorganiserte. Disse endringene i senestrukturen gj\u00f8r senen \u00f8m og smertefull ved belastning. Overbelastning av senen oppst\u00e5r fordi sener tilpasser seg langsommere til belastning sammenlignet med muskelvev og er det svakeste leddet i muskelen.<br \/>\nBehandlingen av tennisalbue er ofte konservativ med avlastning fra smerteutl\u00f8sende aktiviteter og utt\u00f8yning eller eksentrisk trening, eventuelt kombinert med en blokade. Nyere forskning fra Bispebjerg Hospital p\u00e5 hopperkne, en lignende tilstand, har vist at tung, langsom styrketrening er bedre enn den gamle metoden. Studiene viser at tung, langsom styrketrening er det beste middelet p\u00e5 kort og lang sikt, mens en steroidblokade bare er effektiv p\u00e5 kort sikt, men ikke gjorde senen sterkere. Den tunge, langsomme styrketreningen skaper anatomisk tilpasning og remodellering av senen, noe som vil gj\u00f8re senen sterkere og mer tolerant mot belastning i fremtiden.      <\/p>\n<p>Retningslinjer for tung, langsom styrketrening:<\/p>\n<ul>\n<li>Trening med frekvens 3 ganger i uken.<\/li>\n<li>Studiene er basert p\u00e5 3 \u00f8velser med 3 sett i hver.<br \/>\nF\u00f8lgende \u00f8velser anbefales: h\u00e5ndleddsekstensjon med vekt, fingerekstensjon med strikk og supinasjon med manual.<\/li>\n<li>Treningen starter med 15 repetisjoner i uke 1 og reduseres med 1 repetisjon per uke i de p\u00e5f\u00f8lgende ukene til du ender opp p\u00e5 6 repetisjoner. Du holder deg p\u00e5 6 reps i minimum 12 uker, og du kan fortsette med redusert volum (f\u00e6rre sett) for \u00e5 opprettholde tilpasningene i senene. <\/li>\n<li>Hver repetisjon skal ta minst 6-8 sekunder, 3-4 sekunder eksentrisk og konsentrisk.<\/li>\n<li>Belastningen skal v\u00e6re s\u00e5 tung at du akkurat klarer \u00e5 gjennomf\u00f8re det gitte antallet repetisjoner.<\/li>\n<li>\u00d8velsene kan gj\u00f8re vondt mens du utf\u00f8rer dem, men smertene skal ikke blusse opp etterp\u00e5.<\/li>\n<li>Alle andre aktiviteter enn lang, tung styrketrening som fremprovoserer smerte, b\u00f8r unng\u00e5s under rehabiliteringsprogrammet.<\/li>\n<li>Ikke ta NSAID-preparater under rehabiliteringsprogrammet.<\/li>\n<li>Effekten av rehabiliteringen kan forventes etter 3-4 uker.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Studiene er fortsatt relativt nye og er utf\u00f8rt p\u00e5 hopperkne, men kan trolig overf\u00f8res til andre tendinopatier i seneapparatet, som tennisalbue og golfalbue.<\/p>\n<p><strong>Personlig erfaring med tung, langsom styrketrening<\/strong><\/p>\n<p>I min egen praksis har jeg brukt tung, langsom styrketrening for flere av mine idrettsut\u00f8vere og pasienter med hopperkne, tennisalbue, golferalbue og tendinopati i adhesjonen av brystmuskulaturen og akillessenen. Alle idrettsut\u00f8verne har respondert fantastisk p\u00e5 dette og har kunnet gjenoppta idretten i full fart etter noen uker. I forbindelse med aktiv rehabilitering har det ofte blitt brukt kombinasjonsbehandling i form av manuellterapi, manipulasjon og mobilisering av albue og nakke, Focused Shock Wave Therapy (FSWT), akupunktur, seneavlastning med <a href=\"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/product\/rocktape-standard-5-cm-x-5-m\/\">RockTape<\/a>, <a href=\"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/vare-kategori\/skinner-og-stoetteskinner\/albue-no\/\">albuestropp og avlastningsbandasjer<\/a>, nedkj\u00f8ling av senen med <a href=\"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/vare-kategori\/klinikk\/kjoeleprodukter\/\">kuldeprodukter<\/a> og rehabilitering av nakke-, skulder-, albue- og h\u00e5ndleddsdysfunksjon.  <\/p>\n<p>Hvis senen derimot har stor blodkarvekst (neovaskularisering), kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig med en steroidblokade med kortisol eller en h\u00f8yvoluminjeksjon for \u00e5 \"rydde opp\" senevevet skikkelig. Etter injeksjonen avlastes senen i ca. 1 uke i samr\u00e5d med lege og rehabiliteres deretter med langsom, tung styrketrening i 3-6 uker f\u00f8r man langsomt gjenopptar idrett eller arbeid. <\/p>\n<p>Skrevet av Fysioterapeut Erik Risum<\/p>\n<p><strong>Kilder:<\/strong><\/p>\n<p>Sneppen, Otto; Br\u00fcnger, Cody; Hvid, Ivan; S\u00f8balle, Kjeld: Ortop\u00e6disk kirurgi. K\u00f8benhavn, FADL&#8217;s forlag 7. Udgave, 2. Oplag, 2010<br \/>\nTema - Bispebjerg Hospital: Styrketrening er den beste medisin: april 2009<br \/>\nTema - Bispebjerg Hospital: Slik unng\u00e5r du overbelastede sener: april 2009<br \/>\nhttps:\/\/www.sundhed.dk\/borger\/sygdo&#8230;<br \/>\nKongsgaard, Mads et al: Corticosteroid injections, eccentric decline squat training and heavy slow resistance training in patellar tendinopathy: Institut for Idr\u00e6tsmedicin, Afdeling 8, Bispebjerg Hospital og Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet, K\u00f8benhavns Universitet, K\u00f8benhavn, Danmark.<br \/>\nKongsgaard, Mads et al: Fibrillmorfologi og mekaniske seneegenskaper ved patellar tendinopati: effekter av tung, langsom motstandstrening: Ortopedisk kirurgisk avdeling M, Bispebjerg Hospital og Center for Sund Aldring, K\u00f8benhavns Universitet, Danmark<br \/>\nKongsgaard, Mads et al: Fra mekanisk belastning til kollagensyntese, strukturelle endringer og funksjon i sener hos mennesker: Ortopedisk avdeling, Institut for Idr\u00e6tsmedicin, Bispebjerg Hospital, K\u00f8benhavn, Danmark<br \/>\nKongsgaard, Mads et al: Regionsspesifikk hypertrofi av patellarsenen hos mennesker etter utholdenhetstrening: Institut for Idr\u00e6tsmedicin K\u00f8benhavn, Bispebjerg Hospital, K\u00f8benhavn, Danmark<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I tidligere artikler her p\u00e5 FysioLab.dk har vi skrevet om overbelastningstilstandene springerkn\u00e6r og overbelastede akillessener, men det er ikke bare senene i underkroppen som er i faresonen for overbelastning - det er ogs\u00e5 senene p\u00e5 innsiden (golfalbue) og utsiden (tennisalbue) av albuen. Denne artikkelen vil fokusere p\u00e5 rehabilitering av tennisalbue. Tennisalbue \/ epicondylitis lateralis er [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":79807,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[2291,2317],"tags":[],"class_list":["post-79805","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-artikler-no","category-skader-i-overkroppen-og-rehabilitering"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79805","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=79805"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79805\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":97130,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79805\/revisions\/97130"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/79807"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=79805"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=79805"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=79805"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}