{"id":79957,"date":"2023-04-24T15:26:35","date_gmt":"2023-04-24T13:26:35","guid":{"rendered":"https:\/\/fysiolab.dk\/melkesyre-er-kanskje-ikke-skurken\/"},"modified":"2023-04-24T15:26:35","modified_gmt":"2023-04-24T13:26:35","slug":"melkesyre-er-kanskje-ikke-skurken","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/melkesyre-er-kanskje-ikke-skurken\/","title":{"rendered":"Melkesyre er kanskje ikke skurken"},"content":{"rendered":"

N\u00e5r vi utf\u00f8rer intensive aktiviteter, som for eksempel sprint eller gjentatte maksimale hopp, merker vi raskt at det blir vanskeligere og vanskeligere \u00e5 opprettholde samme intensitet i aktiviteten. Vi klarer derfor ikke \u00e5 utf\u00f8re aktiviteten s\u00e6rlig lenge f\u00f8r v\u00e5r evne til \u00e5 generere maksimal kraft reduseres - vi \"brenner ut\", som det popul\u00e6rt kalles.
\nUnder h\u00f8yintensivt arbeid kan energiomsetningen i muskulaturen v\u00e6re 100 ganger h\u00f8yere enn energiomsetningen i hvile (Westerblad et al.).
\nN\u00e5r energiomsetningen \u00f8ker s\u00e5 kraftig under h\u00f8yintensivt arbeid, overstiger musklenes energibehov v\u00e5r aerobe kapasitet. Det betyr at det begynner \u00e5 dannes melkesyre i de arbeidende musklene (Westerblad et al.).
\nI mange \u00e5r har man trodd at melkesyre reduserer kraftutviklingen, noe som i utgangspunktet virker plausibelt, ettersom vi f\u00f8ler at vi forsurer oss samtidig som kraften reduseres.
\nDet ser imidlertid ut til at melkesyre ikke n\u00f8dvendigvis er hovedsynderen, men i stedet hjelper oss til \u00e5 generere mest mulig kraft under utmattelse (Nielsen et al.).
\nMen hva er det egentlig som skjer i musklene under aktivitet? <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

N\u00e5r en muskel aktiveres, str\u00f8mmer K+ (kalium) ut av muskelcellen, mens Na+ (natrium) str\u00f8mmer inn i cellen. Under anstrengende arbeid kan str\u00f8mmen av K+ komme opp i 10 mM, og i rommet mellom muskelfibrene n\u00e6r muskelfibrene kan \u00f8kningen av K+ \u00f8ke enda mer.
\nTidligere studier har vist at konsentrasjoner p\u00e5 mer enn 10 mM K+ har f\u00f8rt til tap av muskelkraft (Nielsen et al.). <\/p>\n

Samtidig som den ekstracellul\u00e6re K+-konsentrasjonen oppreguleres under hardt arbeid, kan man ogs\u00e5 se en \u00f8kning i melkesyre i blodet p\u00e5 20 mM (eller mer). Tidligere studier har vist at b\u00e5de melkesyre og redusert pH har vist seg \u00e5 redusere kraften - derfor har det ogs\u00e5 blitt foresl\u00e5tt at en opphopning av melkesyre kan redusere muskelkraften. (Nielsen et al. 2001).
\nNielsen et al. gjennomf\u00f8rte i 2001 en studie for \u00e5 unders\u00f8ke effekten av melkesyre p\u00e5 forh\u00f8yet ekstracellul\u00e6r K+. Oppregulering av den ekstracellul\u00e6re K+-konsentrasjonen gj\u00f8res for \u00e5 etterligne milj\u00f8et i musklene n\u00e5r vi arbeider intensivt.
\nStudien ble gjort p\u00e5 rotters soleusmuskel og p\u00e5 mekanisk fl\u00e5dde fibre. De kunne blant annet m\u00e5le hvor mye kraft musklene genererer. <\/p>\n

For \u00e5 illustrere hvordan en \u00f8kning i ekstracellul\u00e6r K+-konsentrasjon p\u00e5virker muskelen, kan vi se p\u00e5 figuren ovenfor, der vi f\u00f8rst ser p\u00e5 de hvite sirklene i figuren.
\nDe hvite sirklene viser at n\u00e5r du stimulerer muskelen mens det er en ekstracellul\u00e6r konsentrasjon p\u00e5 4 mM K+, er den i stand til \u00e5 opprettholde kraften i 40-45 minutter uten at kraften reduseres. N\u00e5r man tilsetter ytterligere 7 mM K+ til den ekstracellul\u00e6re v\u00e6sken, reduseres kraften momentant, og etter 90 minutter er kraften redusert til 25 % av den opprinnelige kraften. Interessant nok \u00f8ker kraften nesten til utgangspunktet n\u00e5r 20 mM laktat tilsettes etter ca. 120 minutter - og dette opprettholdes i minst 50 minutter.
\nHvis vi ser p\u00e5 de svarte sirklene i figuren, der forskerteamet tilsatte melkesyre samtidig med oppreguleringen av K+-konsentrasjonen, forhindret de kraftreduksjonen fullstendig.
\nDe svarte firkantene er kontrollmuskler som ikke tilf\u00f8res melkesyre, og disse musklene opplever ingen restitusjon i l\u00f8pet av fors\u00f8ket. <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

For \u00e5 unders\u00f8ke effekten av redusert pH p\u00e5 muskelfunksjonen n\u00e6rmere, unders\u00f8kte de kraftutviklingen ved ulike K+-konsentrasjoner, der noen tilsatte 20 mM melkesyre og andre CO2. I tillegg hadde de en kontrollgruppe som ikke ble tilsatt noe (hvite sirkler = 20 mM melkesyre, svarte sirkler = CO2 og svarte firkanter = kontroller).
\nDet viser seg at musklene som ble tilsatt CO2 og melkesyre, kan opprettholde en h\u00f8yere kraft over en lengre tidsperiode enn kontrollmusklene som ikke ble tilsatt melkesyre eller CO2. Kraften begynner \u00e5 avta i kontrollmusklene ved rundt 8 mM ekstracellul\u00e6rt K+, mens de to andre gruppene kan opprettholde h\u00f8yere kraft ved h\u00f8yere mengder ekstracellul\u00e6rt K+. <\/p>\n

Denne studien viste at melkesyre kan bidra til \u00e5 \u00f8ke kraften du kan produsere ved h\u00f8ye ekstracellul\u00e6re K+-konsentrasjoner, noe som kan forekomme under utmattende aktiviteter.
\nStudien indikerer at melkesyre faktisk har en forebyggende rolle mot muskeltretthet, noe som st\u00e5r i kontrast til det man tidligere har trodd.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

En oversiktsartikkel av Westerblad et al. har inkludert studier som st\u00f8tter funnene til Nielsen et al. gjennom eksperimenter med fl\u00e5dde fibre fra psoasmuskelen hos kanin. De viser at ved en romtemperatur p\u00e5 10 grader har melkesyre en \u00f8deleggende effekt p\u00e5 muskelkraften og kontraksjonshastigheten, men ved 30 grader var denne reduksjonseffekten sv\u00e6rt liten. Dette betyr at ved fysiologiske temperaturer er den negative effekten av melkesyre minimal. Det samme er vist p\u00e5 muskelfibre fra mus, der kontraksjonshastigheten ble redusert med rundt 20 % ved 12 grader, mens det ikke var noen signifikant reduksjon i kontraksjonshastigheten ved 32 grader. Dette illustrerer at mange av de tidligere fors\u00f8kene som er gjort p\u00e5 effekten av melkesyre, kan ha en stor feilkilde (hvis de er gjort ved temperaturer som ligger langt fra fysiologiske temperaturer). <\/p>\n

En kort oppsummering av denne gjennomgangen er at melkesyre har en minimal effekt p\u00e5 isometrisk kraft, maksimal kontraksjonshastighet og hastigheten p\u00e5 glykogennedbrytning i pattedyrmuskler ved fysiologiske temperaturer. Videre skriver de at dersom melkesyre har en negativ effekt p\u00e5 muskeltretthet, kan denne v\u00e6re indirekte. Det kan v\u00e6re at melkesyre aktiverer de afferente nervene i gruppe III-IV (nerveender som f\u00f8ler smerte og ubehag), og dermed reduserer kraften. Dette kan gi mening ettersom mange utholdenhetsut\u00f8vere har en form for melkesyretrening der de induserer en h\u00f8y konsentrasjon av melkesyre og l\u00e6rer seg \u00e5 jobbe under disse ubehagelige omstendighetene (Westerblad et al.).
\nDen siste artikkelen som er inkludert, er de Paoli et al. Kort fortalt finner de at melkesyre hemmer Cl- (klor) sin evne til \u00e5 vandre frem og tilbake over cellemembranen - Cl-kanalene blir med andre ord hemmet. Dette minimerer betydningen av en h\u00f8y konsentrasjon av K+ utenfor muskelfiberen, noe som gj\u00f8r at det ikke skal like mye Na+ til for \u00e5 stimulere muskelfibrene som det ville gjort hvis Cl- kunne bevege seg fritt over membranen sammen med K+ (under aktivitet) (de Paoli et al.).
\nHvis vi husker tilbake til begynnelsen av artikkelen, sto det at n\u00e5r vi utf\u00f8rer intensive aktiviteter, akkumuleres K+ ekstracellul\u00e6rt (i v\u00e6sken rett utenfor muskelfiberen). N\u00e5r store mengder K+ akkumuleres utenfor muskelfiberen, vet vi at det er vanskeligere \u00e5 aktivere musklene, noe som betyr at kraften raskt ville avta hvis det ikke var for at Cl-‘s evne til \u00e5 str\u00f8mme ut av cellen ble stoppet. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi stimulere muskelfibrene lenger enn om det ikke var melkesyre til stede (de Paoli et al.). <\/p>\n

Figuren nedenfor illustrerer depolariseringen av muskelfiberen ved 4 mM K+ og 11 mM K+ med og uten melkesyre (A, B og C). Hvis du ikke er kjent med begrepet \"depolarisering\", kan det kort oversettes som muskelfiberens evne til \u00e5 bli aktivert. Dette kan registreres elektrisk, noe som er gjort i figuren og m\u00e5lt i volt. Det vi kan se mellom A og B, er at aktiviteten (aksjonspotensialet) er betydelig redusert.
\nVidere kan vi se at kraften reduseres til 17 % n\u00e5r det er 11 mM K+ uten melkesyre, men hvis man s\u00e5 tilsetter 20 mM melkesyre, kommer muskelfiberen seg umiddelbart og kan produsere betydelig mer kraft enn uten.
\nSer vi p\u00e5 figur D, kan vi se at n\u00e5r melkesyre tilsettes til 11 mM K+, blir det en betydelig st\u00f8rre M-b\u00f8lge og kraftutvikling sammenlignet med uten. uten, noe jeg ikke skal g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5, bortsett fra at det forteller oss noe om muskelfibrenes evne til \u00e5 bli stimulert.
\nFigur 1E viser at det er en effekt allerede etter tilsetning av 5 mM melkesyre, og etter tilsetning av 15 mM melkesyre er muskelen mettet, noe som betyr at mengden har noe \u00e5 si for hvor mye muskel som restitueres - med andre ord har mengden melkesyre noe \u00e5 si for hvor mye muskel som restitueres. hvor mye muskel som restitueres - i hvert fall opp til en viss grense.
\nFor \u00e5 unders\u00f8ke hvilken rolle melkesyre spiller for muskelfunksjonen under intensivt kontraktilt arbeid, ble soleusmuskelen inkubert i en 8 mM K+ -l\u00f8sning for \u00e5 etterligne en arbeidende muskel som fortsatt har evnen til \u00e5 arbeide. Fra tidligere i artikkelen vet vi at ved rundt 10 mM K+ eller mer n\u00e6rmer vi oss utmattelse, der muskelen ikke kan utvikle tilstrekkelig kraft. Figur 1F viser at kraften avtar raskere i musklene som ikke ble forh\u00e5ndsinkubert i en melkesyrel\u00f8sning. Man ser at kontrollmusklene uten melkesyre reduserte kraften med 50 % i l\u00f8pet av ca. 40 sekunder, mens det tok 75 sekunder for musklene som var i laktatoppl\u00f8sning. <\/p>\n

Hovedfunnet i studien var at tilf\u00f8rsel av 5-20 mM melkesyre kan hemme Cl-kanaler og dermed \u00f8ke muskelfibrenes eksitabilitet (evne til \u00e5 bli stimulert) betydelig, noe som vil \u00f8ke muskelfibrenes kontraktile funksjon.
\nVed gjentatte intense kontraksjoner vil K+-konsentrasjonen \u00f8ke ekstracellul\u00e6rt, noe som til slutt kan f\u00f8re til at fibrenes eksitabilitet reduseres i en slik grad at de ikke kan stimuleres til ytterligere kontraksjon. Denne studien beskriver flere aspekter som fors\u00f8ker \u00e5 motbevise ideen om at melkesyre er et utmattelsesmiddel.
\nUnder intenst arbeid akkumuleres melkesyre i l\u00f8pet av sekunder, og resultatene av denne studien tyder p\u00e5 at melkesyreproduksjonen fungerer som en slags beskytter i den tidlige fasen. P\u00e5 den m\u00e5ten opprettholdes muskelens kontraktile funksjon og kraft s\u00e5 lenge som mulig. Hvis vi ikke hadde hatt melkesyre, ville den \u00f8kte ekstracellul\u00e6re K+-konsentrasjonen ha redusert kontraktil funksjon og kraftutvikling tidligere (de Paoli et al.). <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Resultatene av studiene tyder p\u00e5 at melkesyre b\u00f8r ses mer som en hjelpende h\u00e5nd enn som synderen i treningen. Den gj\u00f8r at musklene kan jobbe lenger, og uten melkesyre ville styrken v\u00e5r ha blitt redusert enda raskere. <\/p>\n

Kanskje kan dette gi motivasjon til \u00e5 fortsette det intensive arbeidet litt lenger, selv om det gj\u00f8r vondt.<\/p>\n

Referanser
\nBeskyttende effekter av melkesyre p\u00e5 kraftproduksjonen i rotteskjelettmuskulatur. Ole, B. Nielsen, Frank de Paoli & Kristian Overgaard, 2001 <\/p>\n

Muskeltretthet: Melkesyre eller uorganisk fosfat den viktigste \u00e5rsaken? H\u00e5kan Westerblad, David G. Allen og Jan L\u00e4nnergren <\/p>\n

Laktat i seg selv forbedrer eksitabiliteten i depolarisert skjelettmuskulatur hos rotter ved \u00e5 redusere Cl-ledningsevnen. Frank Vincenzo de Paoli, Niels \u00d8rtenblad, Thomas Holm Pedersen, Rasmus J\u00f8rgensen og Ole B\u00e6kgaard Nielsen <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

N\u00e5r vi utf\u00f8rer intensive aktiviteter, som for eksempel sprint eller gjentatte maksimale hopp, merker vi raskt at det blir vanskeligere og vanskeligere \u00e5 opprettholde samme intensitet i aktiviteten. Vi klarer derfor ikke \u00e5 utf\u00f8re aktiviteten s\u00e6rlig lenge f\u00f8r v\u00e5r evne til \u00e5 generere maksimal kraft reduseres - vi \"brenner ut\", som det popul\u00e6rt kalles. Under […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":51709,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[2291,2315],"tags":[],"class_list":["post-79957","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-artikler-no","category-diverse-no"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79957","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=79957"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79957\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/51709"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=79957"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=79957"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=79957"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}