{"id":79963,"date":"2023-04-24T15:26:35","date_gmt":"2023-04-24T13:26:35","guid":{"rendered":"https:\/\/fysiolab.dk\/3-tips-for-aa-oeke-ankelbevegeligheten-for-bedre-kneboey-vektloefting-crossfit-og-faerre-skader\/"},"modified":"2023-04-24T15:26:35","modified_gmt":"2023-04-24T13:26:35","slug":"3-tips-for-aa-oeke-ankelbevegeligheten-for-bedre-kneboey-vektloefting-crossfit-og-faerre-skader","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/3-tips-for-aa-oeke-ankelbevegeligheten-for-bedre-kneboey-vektloefting-crossfit-og-faerre-skader\/","title":{"rendered":"3 tips for \u00e5 \u00f8ke ankelbevegeligheten for bedre kneb\u00f8y, vektl\u00f8fting, crossfit og f\u00e6rre skader"},"content":{"rendered":"

Innledning<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Ankelbevegelighet er et ofte oversett tema i trening, men dette \"lille\" temaet er av stor betydning n\u00e5r det gjelder optimal bevegelse i styrketrening og idrett. Uten relativt h\u00f8y ankelbevegelighet (dorsalfleksjon) er det nesten umulig \u00e5 utf\u00f8re dype olympiske kneb\u00f8y eller olympisk vektl\u00f8fting (rykk og staking). I tillegg \u00f8ker redusert dorsalfleksjon i ankelen risikoen for hopperkne (Jumpers knee \/ Patella Tendinopathy) og overbelastede akillessener. <\/p>\n

Denne artikkelen gir deg en 3-trinns guide best\u00e5ende av selv-myofascial release, leddmobilisering og utt\u00f8yning som vil \u00f8ke ankelbevegeligheten din p\u00e5 kort tid. Pr\u00f8v rutinen 3-4 ganger i uken i 4 uker og opplev en betydelig forbedring. F\u00f8r du starter med \u00f8velsen, b\u00f8r du begynne med \u00e5 m\u00e5le ankelbevegeligheten din, slik at du vet utgangspunktet ditt og kan dokumentere fremgangen din. <\/p>\n

Finn ut hvordan du enkelt og praktisk kan m\u00e5le din dorsalfleksjon i ankelen:
\nhttps:\/\/www.youtube.com\/watch?v=sNrB…<\/p>\n

\u00d8velse 1: Self-myofascial release av leggen<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Rull leggmuskulaturen med f.eks. en tennisball eller TP-massasjeball i 45-60 sekunder. Self-myofascial Release (SMR) virker sannsynligvis via den anti-myotatiske refleksen i Golgi-seneorganet, som er f\u00f8lsomt for spenninger og trykk (mekanoreseptor). Trykket fra ballen f\u00e5r Golgi-seneorganet til \u00e5 stimulere muskelspindlene, noe som vil redusere spenningen\/tonus i leggmuskelen. Den reduserte spenningen i leggen vil bidra til \u00e5 \u00f8ke dorsalfleksjonen i ankelen. <\/p>\n

\u00d8velse 2: Leddmobilisering ved hjelp av b\u00e5ndtrekk i ankelleddet<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Mobiliser ankelleddet med en sterk strikk som vist p\u00e5 bildet i 45-60 sekunder. Trekket i strikken vil mobilisere ankelleddet og strukturene rundt leddet via et \"glid\" som skapes av strikken. Dette \"glidet\" vil bidra til \u00e5 optimalisere dorsalfleksjonen i ankelen. <\/p>\n

\u00d8velse 3: T\u00f8yning av strukturene p\u00e5 baksiden av ankelen.<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Strekk strukturene (muskler, sener, leddkapsel osv.) p\u00e5 baksiden av underbenet og ankelen ved hjelp av belastningen fra en vektstang eller kettlebell som vist p\u00e5 bildet i 45-60 sekunder. \u00d8velsen vil v\u00e6re litt smertefull i starten, men dette vil avta over tid og etter hvert som bevegeligheten \u00f8ker.
\nReferanser
\nhttps:\/\/www.ncbi.nlm.nih.gov\/pubmed\/… <\/p>\n

https:\/\/www.ncbi.nlm.nih.gov\/pubmed\/…<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Innledning Ankelbevegelighet er et ofte oversett tema i trening, men dette \"lille\" temaet er av stor betydning n\u00e5r det gjelder optimal bevegelse i styrketrening og idrett. Uten relativt h\u00f8y ankelbevegelighet (dorsalfleksjon) er det nesten umulig \u00e5 utf\u00f8re dype olympiske kneb\u00f8y eller olympisk vektl\u00f8fting (rykk og staking). I tillegg \u00f8ker redusert dorsalfleksjon i ankelen risikoen for […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":51639,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[2291,2315],"tags":[],"class_list":["post-79963","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-artikler-no","category-diverse-no"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79963","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=79963"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79963\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/51639"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=79963"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=79963"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=79963"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}