{"id":79968,"date":"2020-05-14T16:44:18","date_gmt":"2020-05-14T14:44:18","guid":{"rendered":"https:\/\/fysiolab.dk\/hva-er-haelspore\/"},"modified":"2020-05-14T16:44:18","modified_gmt":"2020-05-14T14:44:18","slug":"hva-er-haelspore","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/hva-er-haelspore\/","title":{"rendered":"Hva er h\u00e6lspore"},"content":{"rendered":"

<\/strong><\/p>\n

Hva er en h\u00e6lspore (plantar fasciitt)?<\/strong><\/p>\n

P\u00e5 undersiden av foten har vi en bindevevsplate som kalles plantarfascien. Den utg\u00e5r fra forkanten av h\u00e6lbenet og sprer seg i vifteform ut mot t\u00e6rne. <\/p>\n

Plantar fasciitt er en tilstand der plantarfasciens feste til h\u00e6lbenet er overbelastet.<\/p>\n

Plantar fasciitt er sannsynligvis den vanligste \u00e5rsaken til smerter under h\u00e6len.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Hva er symptomene p\u00e5 h\u00e6lspore, plantar fasciitt?<\/strong><\/p>\n

Hovedsymptomet er smerter under h\u00e6len ved belastning. Smerten kommer n\u00e5r du tr\u00e5kker ned p\u00e5 foten. <\/p>\n

Smertene er i utgangspunktet bare til stede ved belastning, men kan etter hvert ogs\u00e5 v\u00e6re til stede i hvile.<\/p>\n

Noen ganger str\u00e5ler smertene fremover i foten og kan involvere det meste av undersiden av foten.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Smertene er ofte verst tidlig p\u00e5 dagen og n\u00e5r du begynner \u00e5 belaste foten etter \u00e5 ha hvilt, spesielt n\u00e5r du st\u00e5r opp om morgenen.<\/p>\n

N\u00e5r foten har blitt litt varmet opp, kan smertene avta. Ved tung belastning vil smertene \u00f8ke igjen. <\/p>\n

Hvis smertene ogs\u00e5 er til stede i hvile, er ubehaget vanligvis verst om kvelden etter en dag med anstrengelse. For noen kan smertene lindres ved \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 t\u00e5. <\/p>\n

R\u00f8ntgenbilder kan vise en knokkelvekst, kjent som en h\u00e6lspore<\/a>, ved festet av h\u00e6lbenet. H\u00e6lspore ses imidlertid b\u00e5de hos personer med plantar fasciitt og hos friske personer uten symptomer. Derfor tror man ikke lenger at h\u00e6lspore har noen betydning. <\/p>\n

Hvilke symptomer b\u00f8r du v\u00e6re spesielt oppmerksom p\u00e5?<\/strong><\/p>\n

Smerter under h\u00e6len ved belastning b\u00f8r behandles raskt, ellers kan tilstanden v\u00e6re vanskelig \u00e5 bli frisk fra.<\/p>\n

Hvordan stilles diagnosen?<\/strong><\/p>\n

Smerter under h\u00e6len og \u00f8mhet ved trykk p\u00e5 seneplatefestet p\u00e5 h\u00e6lbenet er ofte nok til at legen eller fysioterapeuten kan stille diagnosen.<\/p>\n

Vanligvis er det ogs\u00e5 en utl\u00f8sende \u00e5rsak som kan st\u00f8tte diagnosen, for eksempel nye sko, fotturer uten forutg\u00e5ende trening osv.<\/p>\n

Hvis det er tvil om diagnosen, kan du bli henvist til ytterligere unders\u00f8kelser, for eksempel ultralyd eller r\u00f8ntgen.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Hvorfor f\u00e5r man plantar fasciitt?<\/strong><\/p>\n

De aller fleste tilfellene skyldes overbelastning av plantarfasciaens feste til h\u00e6lbenet.<\/p>\n

Dette skjer hovedsakelig hvis du st\u00e5r lenge p\u00e5 hardt underlag, g\u00e5r eller l\u00f8per mye, eller hvis du driver med idrett som inneb\u00e6rer mye hopping.<\/p>\n

Hvis du har en avvikende fotstilling, som for eksempel hulfot eller plattfot<\/a>, vil du ha h\u00f8yere risiko for \u00e5 utvikle plantar fasciitt.<\/p>\n

Hvilken behandling finnes det?<\/strong><\/p>\n

St\u00f8tdempende innlegg og godt fott\u00f8y<\/p>\n

Hvis du har smerter, b\u00f8r du bruke et dempende innlegg under h\u00e6len, som avlaster h\u00e6lputen. Godt fott\u00f8y er viktig. <\/p>\n

<\/div>\n

Hvis du har en hulfot eller plattfot, b\u00f8r du bruke sko som er tilpasset foten.<\/p>\n

<\/div>\n

Avlastning<\/strong><\/p>\n

Avlastning er viktig. Pr\u00f8v spesielt \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 g\u00e5 eller l\u00f8pe p\u00e5 hardt underlag over lengre tid. <\/p>\n

Sykling er et godt alternativ som treningsform.<\/p>\n

T\u00f8ynings\u00f8velser<\/p>\n

T\u00f8ye\u00f8velser av bindevevsplaten kan v\u00e6re effektive.<\/p>\n

<\/div>\n

En fysioterapeut kan veilede deg i teknikken. Det samme gjelder bruk av plaster (teiping). <\/p>\n

Fysioterapi og sjokkb\u00f8lgebehandling har i mange tilfeller god effekt.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

I noen tilfeller kan du trenge smertestillende i form av tabletter(NSAIDs)<\/a>, leddgiktmedisiner eller en blokade(kortisoninjeksjon<\/a>) i omr\u00e5det rundt det betente leddet.<\/p>\n

Det finnes mange forslag til behandlinger, men dessverre finnes det ingen god dokumentasjon p\u00e5 hvor effektive de er. Dette gjelder for eksempel ultralyd, laser og akupunktur. <\/p>\n

I sv\u00e6rt sjeldne tilfeller kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig med kirurgi. Inngrepet inneb\u00e6rer at seneplaten l\u00f8snes fra benfestet p\u00e5 h\u00e6lbenet. <\/p>\n

Hva kan jeg gj\u00f8re selv?<\/strong><\/p>\n

V\u00e6r n\u00f8ye med \u00e5 bruke fott\u00f8y med god h\u00e6ldemping, og unng\u00e5 om mulig aktiviteter som utl\u00f8ser forverring av smertene.<\/p>\n

Hvordan unng\u00e5r jeg \u00e5 f\u00e5 eller forverre plantar fasciitt?<\/strong><\/p>\n

Hvis du reagerer raskt p\u00e5 smertene og avlaster h\u00e6len, vil tilstanden ofte forsvinne etter kort tid.<\/p>\n

Hvordan utvikler plantar fasciitt seg?<\/strong><\/p>\n

Plantar fasciitt er en tilstand som vanligvis g\u00e5r over av seg selv hvis du f\u00f8lger behandlingsr\u00e5dene som gis. De fleste blir friske i l\u00f8pet av 1-2 \u00e5r. <\/p>\n

Kilde: Torben B\u00e6k Hansen, legespesialist<\/p>\n

Redigert av: Erik Risum, fysioterapeut<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hva er en h\u00e6lspore (plantar fasciitt)? P\u00e5 undersiden av foten har vi en bindevevsplate som kalles plantarfascien. Den utg\u00e5r fra forkanten av h\u00e6lbenet og sprer seg i vifteform ut mot t\u00e6rne. Plantar fasciitt er en tilstand der plantarfasciens feste til h\u00e6lbenet er overbelastet. Plantar fasciitt er sannsynligvis den vanligste \u00e5rsaken til smerter under h\u00e6len. Hva […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":51572,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[2291,2400],"tags":[],"class_list":["post-79968","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-artikler-no","category-skader-no"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79968","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=79968"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79968\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/51572"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=79968"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=79968"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=79968"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}