{"id":79972,"date":"2020-03-09T19:19:01","date_gmt":"2020-03-09T18:19:01","guid":{"rendered":"https:\/\/fysiolab.dk\/hva-er-nakkeposisjon\/"},"modified":"2020-03-09T19:19:01","modified_gmt":"2020-03-09T18:19:01","slug":"hva-er-nakkeposisjon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/hva-er-nakkeposisjon\/","title":{"rendered":"Hva er nakkeposisjon"},"content":{"rendered":"

Denne tilstanden er kjent som akutt torticollis. Tilstanden kjennetegnes av smerter i nakke og skuldre der nakken er l\u00e5st i en skjev stilling. <\/p>\n

Hvor vanlig er belastningsskader i nakken?<\/strong><\/p>\n

Nakkesmerter er vanlig, og forekommer hyppigst hos personer mellom 15 og 30 \u00e5r.<\/p>\n

Hvorfor f\u00e5r du belastningsskader i nakken?<\/strong><\/p>\n

Den typiske sykehistorien er at du v\u00e5kner opp en morgen med en stiv og smertefull nakke etter \u00e5 ha ligget med hodet p\u00e5 skr\u00e5 om natten. I noen tilfeller kan tilstanden skyldes en belastning fra fysisk aktivitet eller en nakkeskade. Hos barn kan det v\u00e6re for\u00e5rsaket av infeksjoner med hovne lymfeknuter. <\/p>\n

\u00c5rsakene er ikke kjent med sikkerhet. Man tror at det i noen tilfeller skyldes en b\u00f8yning av den fj\u00e6rende skiven som ligger mellom halsvirvlene<\/a>. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en slags spasme eller l\u00e5sning av musklene i nakken. <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Hva er symptomene p\u00e5 overanstrengelse i nakken?<\/strong><\/p>\n

Smerte i nakken og muligens tvinge nakken inn i en vanskelig stilling.<\/p>\n

Hvilke symptomer b\u00f8r du v\u00e6re spesielt oppmerksom p\u00e5?<\/strong><\/p>\n

Hvis du har problemer med \u00e5 kontrollere eller f\u00f8le i armene, kan du ha en skiveprolaps<\/a>.<\/p>\n

Hvordan stilles diagnosen?<\/strong><\/p>\n

Legen eller fysioterapeuten vil stille diagnosen basert p\u00e5 sykehistorien og funn som smerter og begrenset bevegelighet i nakken.<\/p>\n

Hvis du har nakkestillinger, pr\u00f8ver du \u00e5 finne stillinger som lindrer smertene. Smertene er vanligvis spesielt sterke n\u00e5r du b\u00f8yer eller roterer hodet fra side til side. <\/p>\n

Hvilken behandling finnes det?<\/strong><\/p>\n

Nakkestivhet er en ufarlig tilstand som alltid g\u00e5r over av seg selv.<\/p>\n

Det er viktig \u00e5 gi god st\u00f8tte og avlastning for nakken. Dette bidrar til \u00e5 lindre smertene, og tilstanden bedres raskere. Avlastningen kan v\u00e6re i form av en nakkekrage som gir ekstra st\u00f8tte og ro. N\u00e5r tilstanden bedrer seg etter den akutte fasen, er det viktig \u00e5 begynne \u00e5 bevege nakken aktivt igjen. <\/p>\n

<\/div>\n
<\/div>\n

Ved behov kan smertene lindres med smertestillende medikamenter som paracetamol.<\/p>\n

Hvis det ikke skjer noen bedring i l\u00f8pet av to uker, noe som er sv\u00e6rt uvanlig, b\u00f8r du henvises til en spesialist.<\/p>\n

Hva er de langsiktige utsiktene?<\/strong><\/p>\n

Nakkesmerter er en tilstand med sv\u00e6rt god prognose. De fleste vil f\u00f8le seg bedre etter bare 2-3 dager. Nesten alle blir friske i l\u00f8pet av 7-10 dager. <\/p>\n

Hvordan unng\u00e5r jeg \u00e5 f\u00e5 eller forverre belastningsskader i nakken?<\/strong><\/p>\n

Hvile og avlastning i den akutte fasen (de f\u00f8rste 2-3 dagene), etterfulgt av normale daglige aktive bevegelser over nakken. Treningsprogram og bl\u00f8tvevsbehandling hos fysioterapeut og smertestillende medikamenter kan ha god effekt <\/p>\n

Kilde: Jes Bruun Lauritzen, professor, overlege, dr.med., ph.d., Ortopedisk kirurgisk avdeling, Bispebjerg Hospital, K\u00f8benhavns Universitet.<\/p>\n

Redakt\u00f8r: Erik Risum, fysioterapeut.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Denne tilstanden er kjent som akutt torticollis. Tilstanden kjennetegnes av smerter i nakke og skuldre der nakken er l\u00e5st i en skjev stilling. Hvor vanlig er belastningsskader i nakken? Nakkesmerter er vanlig, og forekommer hyppigst hos personer mellom 15 og 30 \u00e5r. Hvorfor f\u00e5r du belastningsskader i nakken? Den typiske sykehistorien er at du v\u00e5kner […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":51545,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[2291,2400],"tags":[],"class_list":["post-79972","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-artikler-no","category-skader-no"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79972","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=79972"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79972\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/51545"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=79972"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=79972"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=79972"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}