{"id":79975,"date":"2020-01-17T19:13:26","date_gmt":"2020-01-17T18:13:26","guid":{"rendered":"https:\/\/fysiolab.dk\/hva-er-en-korsbandskade\/"},"modified":"2020-01-17T19:13:26","modified_gmt":"2020-01-17T18:13:26","slug":"hva-er-en-korsbandskade","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/hva-er-en-korsbandskade\/","title":{"rendered":"Hva er en korsb\u00e5ndskade?"},"content":{"rendered":"

Av fysioterapeut Erik Risum<\/p>\n

Det finnes to korsb\u00e5nd i kneet, det fremre og det bakre. Sammen med meniskene, de ytre leddb\u00e5ndene og musklene p\u00e5 og rundt kneet, s\u00f8rger disse for at kneet er stabilt.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Kn\u00e6rne blir ustabile og man f\u00e5r knesmerter hvis det fremre korsb\u00e5ndet rives over og skinnebenet glir fremover i forhold til l\u00e5rbenet. Dette skjer ofte i forbindelse med idrett.<\/p>\n

Det bakre korsb\u00e5ndet rives sjelden over, men det kan forekomme ved st\u00f8rre skader, for eksempel i forbindelse med trafikkulykker. Hvis dette skjer, vil tibia gli bakover i forhold til l\u00e5rbenet, noe som igjen vil v\u00e6re forbundet med smerter i kneet.<\/p>\n

Instabilitet og smerter i kneet skyldes ofte vridningsbevegelser i idrett og friidrett, men kan ogs\u00e5 for\u00e5rsakes av hverdagslige aktiviteter.<\/p>\n

Korsb\u00e5ndskader oppst\u00e5r ofte i idrettssituasjoner der underbenet er fastl\u00e5st i forhold til l\u00e5rbenet. En takling i fotball, der en spiller takler med et b\u00f8yd ben, utgj\u00f8r en h\u00f8y risiko for korsb\u00e5ndskade. P\u00e5 samme m\u00e5te kan det oppst\u00e5 situasjoner i h\u00e5ndball der kneet vris, noe som kan f\u00f8re til skader og smerter i kneet.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Vridningsbevegelser som ski og badminton kan ogs\u00e5 f\u00f8re til korsb\u00e5ndskader, men det kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 skader p\u00e5 menisken eller kollateralligamentene, og ved alle skader vil du oppleve smerter i kneet.<\/p>\n

Hvis du mistenker skader p\u00e5 korsb\u00e5nd, menisk og sideledb\u00e5nd, er det lurt \u00e5 opps\u00f8ke lege eller fysioterapeut for en vurdering. vurdering.<\/p>\n

Hvis for eksempel det fremre eller bakre korsb\u00e5ndet er skadet eller helt revet over, kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 rekonstruere korsb\u00e5ndet. Studier viser imidlertid at det i mange tilfeller ikke l\u00f8nner seg \u00e5 sy sammen korsb\u00e5ndet hvis det er revet. I mange tilfeller vil det \u00e5 sy sammen korsb\u00e5ndet ikke gi et bedre resultat enn \u00e5 ikke operere i det hele tatt. Uansett er det viktig med rehabilitering etter en korsb\u00e5ndskade.<\/p>\n

Hvis skaden kun er p\u00e5 korsb\u00e5ndet, er det ikke n\u00f8dvendigvis en god id\u00e9 \u00e5 operere rett etter at skaden har oppst\u00e5tt. Dette skyldes at operasjon i tidlige stadier medf\u00f8rer risiko for redusert bevegelighet og kan ogs\u00e5 f\u00f8re til sammenvoksninger i kneet. For noen vil derfor rehabilitering v\u00e6re et bedre alternativ.<\/p>\n

Ettersom korsb\u00e5ndet er en viktig faktor for \u00e5 opprettholde stabiliteten i kneet, er ustabilitet i kneet en naturlig bivirkning av en korsb\u00e5ndskade. Derfor er en skinnel\u00f8sning kombinert med grundig rehabilitering en god l\u00f8sning for \u00e5 komme tilbake til en normal hverdag.<\/p>\n

Hos Fysioshoppen selger vi f\u00f8lgende DonJoy kneskinner som anbefales etter skade eller operasjon.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av fysioterapeut Erik Risum Det finnes to korsb\u00e5nd i kneet, det fremre og det bakre. Sammen med meniskene, de ytre leddb\u00e5ndene og musklene p\u00e5 og rundt kneet, s\u00f8rger disse for at kneet er stabilt. Kn\u00e6rne blir ustabile og man f\u00e5r knesmerter hvis det fremre korsb\u00e5ndet rives over og skinnebenet glir fremover i forhold til l\u00e5rbenet. […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":51464,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[2291,2400],"tags":[],"class_list":["post-79975","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-artikler-no","category-skader-no"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79975","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=79975"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79975\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/51464"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=79975"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=79975"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=79975"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}