{"id":79977,"date":"2020-02-09T19:03:10","date_gmt":"2020-02-09T18:03:10","guid":{"rendered":"https:\/\/fysiolab.dk\/hva-er-slitasjegikt-i-kneet\/"},"modified":"2020-02-09T19:03:10","modified_gmt":"2020-02-09T18:03:10","slug":"hva-er-slitasjegikt-i-kneet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/hva-er-slitasjegikt-i-kneet\/","title":{"rendered":"Hva er slitasjegikt i kneet"},"content":{"rendered":"<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Artrose i kneet (slitasjegikt)<\/strong><\/p>\n<p>Kneleddet best\u00e5r av leddflatene p\u00e5 l\u00e5rbenet, skinnebenet og knesk\u00e5len. Benvevet er dekket av brusk. Dette gj\u00f8r at leddflatene glir mot hverandre med minimal motstand. I tillegg har kneleddet to bruskskiver<a href=\"https:\/\/www.sundhed.dk\/borger\/patienthaandbogen\/knogler-muskler-og-led\/illustrationer\/tegning\/knae-hoejre-set-forfra\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">, meniskene<\/a>, som beskytter brusken i leddet.   <\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/fysiolab.dk\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/knae-menisk-scaled.jpg\"><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-10012\" src=\"https:\/\/dev.fysiolab.dk\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/knae-menisk-300x280-1.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"280\" title=\"\"><\/a><\/p>\n<p>Artrose<strong>(<\/strong>slitasjegikt) i kneleddet er slitasjeforandringer i leddbrusk, knokler og andre strukturer i leddet, som menisker og korsb\u00e5nd.<\/p>\n<p>Hovedsymptomet er smerter i kneet som blir verre n\u00e5r du legger vekt p\u00e5 det. For noen utvikler smertene seg etter hvert ogs\u00e5 i hvile. I verste fall kan du ogs\u00e5 oppleve smerter om natten og f\u00e5 problemer med \u00e5 sove.  <\/p>\n<p>I tillegg kan det oppst\u00e5 stivhet i kneleddet, noe som ofte er plagsomt. Det oppst\u00e5r etter \u00e5 ha sittet lenge eller etter \u00e5 ha g\u00e5tt eller st\u00e5tt over lengre tid. <\/p>\n<p>Artrose kan plutselig forverres n\u00e5r en del av brusken fra leddflaten l\u00f8sner og kommer i klem mellom leddflatene.<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/fysiolab.dk\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/synovial-joint-osteo-dansk.jpg\"><img decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-10013\" src=\"https:\/\/dev.fysiolab.dk\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/synovial-joint-osteo-dansk-300x176-1.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"176\" title=\"\"><\/a><\/p>\n<p><strong>Hva er symptomene p\u00e5 kneartrose?<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>Det viktigste symptomet<strong> <\/strong>er smerte<\/li>\n<li>Senere oppst\u00e5r det en f\u00f8lelse av stivhet og det er vanskelig \u00e5 strekke kneet, og det er synlige forandringer med hevelse og endringer i kneets form<\/li>\n<li>Smertene er i utgangspunktet varierende med gode og d\u00e5rlige perioder<\/li>\n<li>Etter hvert opplever du smerter n\u00e5r du hviler. Det kan forstyrre nattes\u00f8vnen din <\/li>\n<li>\"Smertetriaden\" er en typisk m\u00e5te \u00e5 ha smerter p\u00e5: Smertene er verst rett etter at du har begynt med fysisk aktivitet. Den avtar etter en tids aktivitet, for s\u00e5 \u00e5 bli verre igjen ved langvarig eller kraftig aktivitet <\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>Hvordan stilles diagnosen?<\/strong><\/p>\n<p>Pasientens individuelle smerteanamnese er av stor betydning for \u00e5 stille diagnosen, det vil si smerter og stivhet i kneleddet. \"Smertetriaden\" og hvilesmerter som er typiske for artrose. <\/p>\n<p>N\u00e5r legen eller fysioterapeuten unders\u00f8ker kneleddet, vil hun ofte oppdage at leddet er mer hovent enn normalt. Bevegeligheten vil gradvis bli nedsatt. Ofte vil man h\u00f8re knirkende eller gnissende lyder n\u00e5r man beveger leddet, og det vil ofte v\u00e6re betydelig \u00f8mhet i kneleddslinjen n\u00e5r man trykker p\u00e5 leddlinjen.  <\/p>\n<p>R\u00f8ntgenbilder av kneet viser typiske slitasjeforandringer og bekrefter diagnosen. R\u00f8ntgenbilder forteller imidlertid ikke hele historien. Dette skyldes at man kan finne tydelige forandringer hos personer med moderate plager. Selv personer med sterke smerter har ikke alltid de mest \u00e5penbare forandringene p\u00e5 r\u00f8ntgen.   <\/p>\n<p><strong> <a href=\"https:\/\/fysiolab.dk\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/thnov02p0198g02.jpg\"><img decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-10014\" src=\"https:\/\/dev.fysiolab.dk\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/thnov02p0198g02-300x108-1.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"108\" title=\"\"><\/a><\/strong><\/p>\n<p>Merknad til bildet: OA - Osteoartritt = slitasjegikt<\/p>\n<p><strong> <\/strong><\/p>\n<p><strong>Hvorfor f\u00e5r man artrose i kneet?<\/strong><\/p>\n<p>Ved artrose er det hovedsakelig leddbrusken som \u00f8delegges. Leddflatene som glir mot hverandre blir ujevne. Dette for\u00e5rsaker smerter og etter hvert stivhet i kneleddet. Den konstante irritasjonen f\u00f8rer til utvikling av forkalkninger i leddet.   <\/p>\n<p>Ulike risikofaktorer bidrar til utviklingen av slitasje:<\/p>\n<ul>\n<li>Overvekt \u00f8ker risikoen for artrose med 2-3 ganger sammenlignet med normalvekt<\/li>\n<li>Tidligere brudd som har gjort leddflatene ujevne<\/li>\n<li>Sykdom som p\u00e5virker leddbrusken, f.eks. <a href=\"https:\/\/www.sundhed.dk\/borger\/patienthaandbogen\/knogler-muskler-og-led\/sygdomme\/leddegigt\/leddegigt-oversigt\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">revmatoid artritt<\/a><\/li>\n<li>Tidligere kneskader, for eksempel meniskskader og korsb\u00e5ndskader<\/li>\n<li>Hvis du er veldig \"leggbeint\" eller hjulbeint<\/li>\n<li>Jobber med mange dype kneb\u00f8yninger<\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Er artrose arvelig?<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>Artrose utviklet i ung alder kan v\u00e6re arvelig<\/li>\n<\/ul>\n<p>Hvordan behandler man slitasjegikt i kneet?<\/p>\n<p>M\u00e5let med behandlingen er \u00e5 lindre symptomene og forhindre at slitasjen forverres. Medisiner kan bare lindre symptomene og p\u00e5virker ikke sykdomsforl\u00f8pet. <\/p>\n<p>Medisin<\/p>\n<ul>\n<li>Som f\u00f8rstevalg av behandling anbefaler legen din \u00e5 bruke paracetamol. Det er en reseptfri smertestillende medisin som kan v\u00e6re sv\u00e6rt effektiv mot denne typen smerter. <\/li>\n<li>Leddgiktmedisiner reduserer betennelse og smerter og f\u00e5s p\u00e5 resept. Leddgiktmedisiner kan brukes sammen med paracetamol i perioder med \u00f8kte smerter, eller de kan brukes alene. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at leddgiktmedisiner kan gi ubehag i magen hos enkelte, og i verste fall f\u00f8re til <a href=\"https:\/\/www.sundhed.dk\/borger\/patienthaandbogen\/mave-og-tarm\/sygdomme\/mavesaek\/mavesaar-bloedning\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">bl\u00f8dende mages\u00e5r<\/a>. Denne typen medisin b\u00f8r derfor ikke brukes av personer som har hatt mages\u00e5r. Hvis du f\u00e5r magesmerter under behandlingen, skal du avbryte behandlingen umiddelbart. Hvis leddgiktmedisinen ikke har hatt vesentlig effekt etter en uke, b\u00f8r du slutte. Behandling i mer enn 6 uker med denne typen medisin anbefales heller ikke      <\/li>\n<li>Glukosamin selges som legemiddel i Danmark. Tidligere trodde man at glukosamin hadde god effekt p\u00e5 symptomene ved artrose og kunne bidra til \u00e5 gjenoppbygge slitt brusk. Stadig flere studier har imidlertid vist at det er ingen eller begrenset effekt p\u00e5 symptomene, og at det ikke er mulig \u00e5 oppn\u00e5 noen bruskoppbygging.  <\/li>\n<\/ul>\n<p><strong> <a href=\"https:\/\/fysiolab.dk\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/fsddsfs.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-10015\" src=\"https:\/\/dev.fysiolab.dk\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/fsddsfs-300x150-1.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"150\" title=\"\"><\/a><\/strong><\/p>\n<p><strong>Fysioterapi<\/strong><\/p>\n<p>Behandling hos fysioterapeut kan v\u00e6re til god hjelp. Behandlingen omfatter fysisk aktivitet og styrke\u00f8velser etter GLAD-konseptet (Godt liv med artsose i Danmark). M\u00e5let er \u00e5 styrke muskulaturen og \u00f8ke bevegeligheten i leddet, og dermed lindre smerter og \u00f8ke funksjonen over kneet.  <\/p>\n<p><strong>Artrose \/ Knest\u00f8tter ved artrose<\/strong><\/p>\n<p>En artroseskinne gir separasjon i leddsk\u00e5len og reduserer det horisontale trykket p\u00e5 det skadede omr\u00e5det etter f.eks. meniskskade, bruskskade eller artrose. Dermed flyttes belastningen p\u00e5 kneleddet fra det degenerative omr\u00e5det til det friske leddomr\u00e5det. Avlastningen av leddet vil redusere smerte og \u00f8ke funksjonen.  <\/p>\n<div class=\"woocommerce columns-3 \"><\/div>\n<div class=\"woocommerce columns-3 \"><\/div>\n<div class=\"woocommerce columns-3 \"><\/div>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong> <\/strong><\/p>\n<p><strong>Kosttilskudd  <\/strong><\/p>\n<p>Det finnes ingen kosttilskudd som har vist seg \u00e5 v\u00e6re effektive mot symptomer p\u00e5 artrose.<\/p>\n<p><strong>Binyrebarkhormon\/hyaluronsyre<\/strong><\/p>\n<p>Injeksjoner med binyrebarkhormon og i spesielle tilfeller hyaluronsyreinjeksjoner i kneet kan gi midlertidig lindring for noen<\/p>\n<p><strong>Drift  <\/strong><\/p>\n<p>Kirurgi kan v\u00e6re n\u00f8dvendig. Det finnes flere typer operasjoner. Hvilken type som passer for deg, avhenger av hvor stor slitasjen i kneleddet er, hvor slitasjen er lokalisert og hvor gammel du er.  <\/p>\n<p>I tidlige stadier kan korrigering av feilstilling bedre symptomene og lindre bruskslitasje uten \u00e5 fjerne kneleddet.<\/p>\n<p>I tilfeller der det er mye slitasje, vil behandlingen vanligvis best\u00e5 i at legen setter inn en kneprotese<a href=\"https:\/\/www.sundhed.dk\/borger\/patienthaandbogen\/knogler-muskler-og-led\/sygdomme\/knae\/knaeledsprotese\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">(kunstig kneledd).<\/a> Dette kan v\u00e6re en delvis kneprotese hvis bare den ene halvdelen av kneet har artrose, eller en total kneprotese hvis st\u00f8rstedelen av kneleddet har artrose. <\/p>\n<p>Erfaringene med \u00e5 sette inn en totalprotese er gode. Studier har vist at protesen fungerer bra hos omtrent 90 % av pasientene 15 \u00e5r etter inngrepet. Proteser slites imidlertid raskere jo yngre og mer aktiv du er. Derfor foretrekker kirurgene ofte \u00e5 vente med proteseoperasjoner til du er over 60 \u00e5r.   <\/p>\n<p>Hvis du har f\u00e5tt en kneprotese, er det viktig \u00e5 fortsette \u00e5 trene opp bevegelighet og styrke etter operasjonen.<\/p>\n<p>Hvordan utvikler sykdommen seg?<\/p>\n<p>Det blir vanligvis verre over tid. Med vektreduksjon og riktig egenbehandling (se ovenfor) kan du bli bedre. Protesekirurgi fungerer godt for de fleste. Denne behandlingen er imidlertid bare et alternativ n\u00e5r vektreduksjon, trening og medisinering ikke lenger f\u00f8rer til \u00f8nsket resultat.   <\/p>\n<p>Hvor vanlig er slitasjegikt i kneet?<\/p>\n<ul>\n<li>Mer enn 6 % av befolkningen har artrose i kneleddene<\/li>\n<li>Dobbelt s\u00e5 mange kvinner som menn f\u00e5r det<\/li>\n<li>Hyppigheten \u00f8ker med alderen<\/li>\n<li>45 % av alle over 80 \u00e5r har slitasjegikt i kn\u00e6rne<\/li>\n<li>Forekomsten av artrose i kn\u00e6rne forventes \u00e5 \u00f8ke. Dette skyldes delvis at vi lever lenger, men ogs\u00e5 at stadig flere blir overvektige. <\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Kilde:<\/p>\n<p>Martin Lind, legespesialist<\/p>\n<p>Redigert av:<\/p>\n<p>Erik Risum, fysioterapeut<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>&nbsp; Artrose i kneet (slitasjegikt) Kneleddet best\u00e5r av leddflatene p\u00e5 l\u00e5rbenet, skinnebenet og knesk\u00e5len. Benvevet er dekket av brusk. Dette gj\u00f8r at leddflatene glir mot hverandre med minimal motstand. I tillegg har kneleddet to bruskskiver, meniskene, som beskytter brusken i leddet. Artrose(slitasjegikt) i kneleddet er slitasjeforandringer i leddbrusk, knokler og andre strukturer i leddet, som [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":51502,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[2400],"tags":[],"class_list":["post-79977","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-skader-no"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79977","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=79977"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/79977\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/51502"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=79977"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=79977"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fysiolab.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=79977"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}