Hva er akutte ankelskader

Akutte skader på leddbånd og/eller benstrukturer i ankelleddet er vanlige. Ankelskader utgjør nesten 10 % av alle akutte skader som behandles på akuttmottakene.

Ankelbåndskader er den vanligste skaden innen idrett, og utgjør 20 % av alle idrettsskader. I enkelte idretter, som fotball (40 %), basketball (40 %), volleyball (50 %) og håndball (25 %), utgjør ankelskader en enda større andel av det totale antallet skader.

Hva er årsaken til akutt ankelskade?

Den vanligste årsaken til en akutt ankelskade er et feilsteg. Da vris foten innover og forårsaker en betydelig strekk i leddbåndene på utsiden av ankelen.

Langt sjeldnere skjer det motsatte, der foten vris utover og oppover, slik at leddbåndet på innsiden av ankelen strekkes. Det fremre leddbåndet på utsiden av ankelen er mest utsatt for skader.

Hva er symptomene på akutt ankelskade?

Forvridning av ankelleddet kan føre til en delvis eller fullstendig avrivning av leddbåndet. I den akutte fasen kan det oppstå kraftig hevelse i forbindelse med en akutt blødning.

Smertene kan være så sterke at du knapt kan gå på foten. Senere vil du merke at ankelen ikke er stabil.

Hvordan diagnostiseres en akutt ankelskade?

Over 85 % av skadene oppstår under inversjon, der foten vris innover og strekken er på utsiden av ankelen, ofte ved landing etter hopp, løping eller sving.

Vanligvis rives det fremre leddbåndet av først (50 % av skadene er isolerte avrivninger av dette leddbåndet), deretter det midtre leddbåndet (ca. 20 %). Bare i sjeldne tilfeller (ca. 1 %) rives alle leddbåndene på utsiden. Den samme skademekanismen kan også føre til ankelbrudd.

Beinbrudd er vanligere blant eldre mennesker, mens leddbåndskader er vanligere blant yngre.

Andre skader

Hvis ankelen er låst slik at ankelleddet ikke kan bøyes (for eksempel i alpinstøvler), kan en for stor utadrotasjon av ankelen føre til at de to underbensknoklene trekkes fra hverandre og leddbåndene som holder dem sammen, rives av. Skader på leddbåndet på innsiden av ankelen er relativt sjeldne.

Etterforskning

Det viktigste er å finne ut om det er en skade på leddbåndene på utsiden av ankelen eller om det er et benbrudd. Et typisk funn ved ankelskader er hevelse foran og under ankelknuten på utsiden av ankelen. Basert på kunnskap om benstrukturer og leddbånd vil legen eller fysioterapeuten danne seg et bilde av skaden.

Ved leddbåndskader er leddbåndet vanligvis ømt, mens selve ankelleddet er relativt ømt. Ved brudd er ankelknuten påfallende øm. Ofte er det en betydelig blodansamling, noe som kan gjøre det vanskelig å utelukke brudd ved klinisk undersøkelse alene. I dette tilfellet vil det være nødvendig med røntgen.

Hvis det tar flere uker før ankelen blir bra igjen, er det nødvendig med en ny undersøkelse. Legen eller fysioterapeuten vil utføre ulike undersøkelser av ankelen og vurdere behovet for billeddiagnostikk eller henvisning til spesialist.

Hvordan behandles en akutt ankelskade?

Akutt behandling

Akutt behandling er avgjørende for å minimere blødning og hevelse. Dette minimerer skaden og forkorter tiden det tar å bli frisk betydelig.

De første 48 timene gjelder RICE-prinsippet, som står for Rest, Ice, Compression, Elevation. Det betyr at

• R - fullstendig avlastning av benet(hvile/hvile)
• I - kald omslagspose over ankelleddet(is/kjøling)
• C - Fest kuldepakken med elastisk bandasje(kompresjonsbandasje)
• E - løft benet høyt, dvs. over hjertenivå(Elevasjon)

En elastisk kompresjonsbandasje bør brukes i den akutte fasen. Hvis det ikke er mistanke om brudd, kan du fortsette med RICE-behandling hjemme. Du bør bruke krykker og holde deg i ro de første dagene etter skaden og sitte med foten hevet.

Nedkjølingen gjentas når du kommer hjem og i 20 minutter hver 3.-4. time de første 48 timene. Kuldebehandlingen utføres ved hjelp av kuldepakker.

Når blødningen i vevet har stoppet, er målet å få tilbake normal og smertefri bevegelse og å motvirke eventuell hevelse.

Det er lurt å starte med et intensivt treningsprogram, gjerne to ganger om dagen. Begynn med lett uttøyning med bøy opp og ned i ankelleddet. Sykling er en god startøvelse - det gir en lett belastning. Ved å bruke tåklemmer for å holde foten på plass på pedalen unngår du for stor belastning på ankelleddet.

Nedkjøling og bruk av kompresjonsbandasje gjentas etter trening så lenge det er tendens til hevelse. Vektbæring uten krykker er tillatt. Det er en god idé å bruke en såkalt ortose (en stiv støtteanordning) når du trener.

Tilbake til aktivitet etter en ankelskade

Full smertefrihet oppnås ofte i løpet av få uker. Tap av muskelstyrke kan nesten helt unngås med tidlig trening. Det kan ta opptil 10 uker å gjenvinne tap av leddfølelse. I mellomtiden vil det være lettere å pådra seg nye skader. Dette skyldes at du har redusert leddsans og derfor er mindre bevisst på hvilken stilling ankelen er i.

Det kan ta opptil seks måneder før et skadet leddbånd er leget. Risikoen for ny skade er betydelig økt det første året. En stiv støttebandasje kan gi beskyttelse i denne sårbare perioden.

Forebygging

Teiping eller avstivning anbefales i 6-12 måneder etter en akutt ankelskade. Effekten skyldes sannsynligvis stimulering av leddsansen. Den rent mekaniske støtten er sannsynligvis mindre viktig.

Hva er langtidsprognosen ved akutt ankelskade?

Mange fortsetter å ha problemer lenge etter en akutt ankelskade. Kroniske smerter, stivhet og hevelser i ankelleddet kan oppstå. Forklaringen kan være en bruskskade, som best oppdages med MR-skanning.

Andre utvikler ustabilitet i leddet og trenger sjelden operasjon.

Hvordan unngår jeg å få eller forverre en akutt ankelskade?

• Varm opp skikkelig før aktivitet
• Velg fottøy som passer til aktiviteten - for eksempel vil passende løpesko for håndballspillere og passende skli på underlaget i treningsstudioet redusere risikoen for ankelforstuing.
• Unngå å gjenoppta idrettsaktivitet for tidlig etter en skade - vent til du kan utføre normale daglige aktiviteter som å gå og løpe uten smerter.

Kilde: Torben Bæk Hansen, professor, ph.d., overlege, Ortopedisk kirurgisk avdeling, Hospitalsenheten Vest, Holstebro

Redaktør: Erik Risum, fysioterapeut.