En stor del av skadene som oppstår i hverdagen, under trening og sport er ankelskader. Spesielt er 5% av alle besøk på akuttmottakskader på akuttmottak (1), og at disse skadene dekker opptil 35% av alle skadene som oppstår under idrett (2). I tillegg vises ankelskader å være de hyppigste typene skader i 24 av 70 idretter (2).
En beskrivende epidemiologisk studie fra 2009-2015 om idrett under National Collegiate Athletic Association (NCAA) undersøkte det totale antallet ALA. Studien viste at ALA utgjorde 7,3% av alle skader i NCAA, inkludert 9,2% av alle fotballskader og 15% av alle basketballskader (3).
Risikofaktorer:
Hvis du ser på hvem som har den største risikoen for å få ALA, blir det sett på som med mange andre skader at tidligere ALA er den største risikofaktoren (spesielt i løpet av det første året etter skadens hendelse). I tillegg til dette har innendørs sportsaktivitet også en betydning og kjønn, der kvinner har dobbelt så stor risiko for å få ALA sammenlignet med menn.
Forebygging:
En systematisk gjennomgang av studier har undersøkt bruken av så kalt proprioseptiv (nevromuskulær) trening for å redusere forekomsten av ALA blant idrettsutøvere. Totalt ble 3726 deltakere sett på i 7 forskjellige studier. De fant at proprioseptive treningsprogrammer var effektive for å redusere antall ALA med 43 % for første gangs "vri" av ankelen og 36 % for re-skader (4).
En annen studie, inkludert 6 RCT -studier, vurderte effekten av bruken av FIFA11+ (kombinert skadeforebyggende og styrketreningsprogram) på fotballspillere. 3806 -spillerne (5) intervensjonsgruppen mottok FIFA11+ i tillegg til sin normale fotballtrening, mens 3645 -spillerkontrollgruppen bare utførte sin normale fotballtrening. Begge gruppene hadde en oppfølging etter 5-9 måneder, med resultatet som viste en total total reduksjon i skaderisiko for ankelskader med 32% (6). Det indikerer derfor at denne treningsprotokollen kan anbefales for generell forebygging av ankelskader.
Behandling:
1. Et konsept som er effektivt i forbindelse med all skade er "politi", som står for:
beskyttelse (beskyttelse): Se opp for det skadede vevet.
Optimal belastning (optimal belastning): Utsett vevet for optimal belastning innenfor smertegrensen.
IS (IS): Kan brukes til indre smerter, men dette har ikke innvirkning på hevelse eller "retur til sport".
Komprimering (komprimering :) Når det er en skade på vevet, vil vi unngå så mye hevelse som mulig, da dette kan begrense muligheten for rask "retur til sport" eller arbeid.
Heving (høyde): Dette kan også redusere hevelsen i det skadede vevet.
2. Mobilisering: Enkel mobilisering av leddet er bedre enn langvarig immobilisering målt ved "retur til sport" eller arbeid (7).
3. Rehabilitering: Øvelser der du jobber med hele bevegelsen av ankelen har en god effekt. I rehabilitering må "Light Load" styrketrening også være en del av programmet så vel som lett proprioseptiv trening (f.eks. Statisk balanse).
4. Består av tyngre styrketrening, dynamisk hopp og landing, noe som kan redusere sannsynligheten for re-skade (8).
5. Etter det kan idrettsreturen startes, der det kan være en god idé å bruke tape eller skinne til ankelen for å gjøre den mer "stabil" og unngå å skade på nytt.
6. Forebyggende trening for å unngå å skade på nytt.
Manuell behandling av en fysioterapeut kan også hjelpe. Det sees i en studie fra Cleland et al. 2013 at 4 ukers manuell behandling har en stor effekt på funksjon og smerter på både kort og lang sikt (9).
-
Donjoy Stabilizing Speed Pro Ankel BandasjeNOK 599,00
Referanser:
1. Hølmer et al. Ankel int.1994 feb;
2. Fong et al. Sport med. 2007;
3. Roos et al. AM J Sports med 2017 Jan;
4. Schiftan et al, J Sci med Sport 2015 Mai;
5
.
9. Cleland et al., 2013).
