Forfattere:
Mikkel Eg Mikkelsen, fysioterapeut FC Midtjylland Super League
Naaja Petersson, fysioterapeut, Master of Science (MSC) innen sport og helse som spesialiserer seg på BFR -trening.
Introduksjon:
Som nevnt tidligere i artikkelen om hjernerystelse, fyller denne typen skader mye av idrettsverdenen og kan ha alvorlige langsiktige konsekvenser for den enkelte idrettsutøver (hjernerystelse) . Så mange som 10 % av alle hjernerystelser har symptomer mer enn 1 år etter at skaden har oppstått (1). Men er det mulig å forhindre denne alvorlige skaden, og hvordan kommer man tilbake til sporten din på best mulig måte?
Risikofaktor:
En systematisk oversiktsartikkel (2) viste at personer med tidligere pådratt hjernerystelse bidro til en stor økt risiko for å få en annen hjernerystelse. I tillegg fant studien Også at det er større risiko for å få en hjernerystelse under sportskamper sammenlignet med under trening og at kvinner hadde større risiko for denne typen skader enn menn. Hvis skaden hadde skjedd under kamp eller trening og at deltakeren ikke stoppet aktiviteten umiddelbart, kan dette bidra til en betydelig økt risiko for større symptombelastning og forverring av skaden, noe som også ga lengre tid til å komme tilbake til idrett (3-5).
Hvordan komme tilbake til idretter best og trygt?
De fleste som er berørt av hjernerystelse blir symptomfrie innen 10 til 14 dager, og hos barn kan dette vare opptil 4 uker (6). De første 24-72 timene etter forekomsten av skaden, vil de verste symptomene oppstå. I en beskrivende kohortstudie av 1429 tilfeller av hjernerystelse blant ungdom, returnerte "High School" og "College" amerikanske fotballspillere i perioden 2012-14 55% til idrett i løpet av 14 dager, mens opptil 15% kom tilbake til idrett etter minst 30 dager (7). For å komme tilbake til idrett, består den primære behandlingen av symptomlindring og veiledning av hvile, noe som gjentar seg til skole/arbeid og sport. Et godt verktøy for å returnere til sport er en modell fra den danske sportsforeningen som er delt inn i 6 trinn (se bilde).
Fase 1:
• Normal hverdag. Skole, arbeid og aktiviteter hjemme.
Fase 2:
• Enkel turgåing og sykling. Lett aerob trening (enkel hjertefrekvens, med evne til å snakke)
Fase 3:
• Sportsrelatert trening. Moderat pulsøvelse (sykling, løping)
Fase 4:
• Teknisk trening. Trening med team uten fysisk kontakt (styrketrening, strategiske oppgaver)
Fase 5:
• Ubegrenset trening (trening uten begrensninger)
Fase 6:
• Tilbake til sport (kamp)
På disse 6 stadiene som er delt inn i denne modellen, er det viktig at hver fase tar 24 timer, noe som betyr at utøveren ikke går videre til neste nivå før personen har vært symptomfri i 24 timer. Dette betyr at protokollen vil ta en uke før idrettsutøveren har kommet helt tilbake til den sporten.
Behandling:
Hjernerystelse kan forårsake en rekke symptomer i løpet av følgende tid som ofte kan være problemer rundt "cervical columna" (nakken) som for eksempel kan bidra til hodepine. En systematisk oversiktsartikkel har viste at hodepine er det hyppigste rapporterte symptomet etter hjernerystelse (89,8%av tilfellene), hvoretter utmattelse/lavt energinivå (63,3%), konsentrasjonsvansker (61,2%), svimmelhet (59,2%) og hukommelsesproblemer (48%) også er nevnt (8). For å lindre disse symptomene etter en hjernerystelse, har flere studier undersøkt hvilken behandling som har best effekt. Konklusjonen deres er at treningstrening og balanseopplæring gir symptomlindring (9, 10). For de såkalte "cervical columna" symptomene som resulterer i Hodepine har vist at studier vist at fysioterapibehandling kan bidra til å lindre disse symptomene og redusere svimmelhet (11). Behandlingen viste at fysioterapi kan hjelpe spilleren tilbake til idrett etter 15 dager i form av 26 dager uten fysioterapibehandling (11).
Forebygging:
Ved bruk av hovedbeskyttelse ved for eksempel bruk av hjelm, er det veldig motstridende bevis (12). Studier peker i forskjellige retninger rundt hjelmer til sport. En studie fant at nye hjelmer (etter 2003) hadde en redusert risiko for hjernerystelse på 40-54% (12). På den annen side har en annen studie funnet at de nye hjelmer har økt risiko for hjernerystelse (12) når det gjelder. Fotball har blitt undersøkt i to studier effekten av hovedbeskyttelse som viste en effekt på 62% og 58%, noe som heller ikke er en vesentlig effekt på om dette hjelper til med å forhindre hjernerystelse. Videre er det studier på ishockey og bruk av tannbeskyttere som viser en betydelig effekt på forebygging av hjernerystelse for unge idrettsutøvere (13).
Totalt sett er det ikke noe klart svar på om hjernerystelse kan forhindres ved bruk av hjelm. Det ser imidlertid ikke ut til at bruken av hjelmer laget for håndball eller fotball har noen viktig forebyggende effekt. Hjernen kan, under rask bevegelse i skallen, bidra til hjernerystelse, som ikke trenger å oppstå ved direkte slag i hodet, men kan oppstå i tilfelle fall eller kontakt mot kroppen: "Hjernerystelse oppstår når hodet blir utsatt for alvorlig innflytelse, for eksempel et slag, rykk eller rotasjon, hvor man ofte blir ubehagelig og uoppholdet" (14). Imidlertid må det sies at hjelmer beskytter når det gjelder innvirkning mot hoder som hodeskallefrakturer og kan være livsspiller i andre situasjoner enn hjernerystelse.
Hjelmer og hovedbeskyttelse
Relaterte artikler
https://www.sport112.dk/hjernerystelser/
Referanser:
1. Møller H., DM, Laursen B., Ulykker i Danmark 1990-2009. State Institute of Public Health, University of Southern Danmark, 2012.
2. BR J Sports With, 2014. 48 (2): s. 91-7.
3. Harmon, KG, et al., American Medical Society for Sports Medicine Position Statement on Concussion in Sport. 2019. Publiser i forkant av trykk.
Fjerde. J Athl Train, 2016. 51 (4): s. 329-35.
5. Howell, Dr, et al., Fortsatt lek, symptom alvorlighetsgrad og symptomvarighet etter hjernerystelse hos ungdomsidrettsutøvere. Clin J Sport with, 2018.
6. McCrory, P., et al., Konsensusserklæring om hjernerystelse i Sport-den 5. internasjonale konferansen om hjernerystelse som ble holdt i Berlin, oktober 2016. 2017. 51 (11): s. 838-847.
7. Kerr, ZY, et al., Hjernerystelsessymptomer og går tilbake til spilletid i ungdom, videregående skole og amerikanske fotballidrettsutøvere. Jama Pediatr, 2016. 170 (7): s.
8. Feddermann-Demont, N., et al., Hvilke domener for klinisk funksjon skal vurderes etter sportsrelatert hjernerystelse? En systematisk gjennomgang. BR J Sports MIT, 2017. 51 (11): s. 903-918.9. Leddy, JJ, et al., Tidlig understøtt aerob trening for sportsrelatert hjernerystelse: en randomisert klinisk studie. Jama Pediatr, 2019.
10. Chan, C., et al., Sikkerhet for aktiv rehabilitering for vedvarende symptomer etter pediatrisk sporrelatert hjernerystelse: en randomisert kontrollert studie. Arch Phys med Rehabil, 2018. 99 (2): s. 242-249.
11. Renker, JC, et al., Mulighet for tidlig fysioterapi for svimmelhet etter en sportsrelatert hjernerystelse: en randomisert klinisk studie. Scand J With Sci Sports, 2017. 27 (12): s. 2009-2018.
12. Emery, CA, et al., Hvilke strategier kan brukes til å redusere risikoen for hjernerystelse effektivt? En systematisk gjennomgang. Br J Sports MIT, 2017. 51 (12): s. 978-984.
M.
, et al., Skader i menns internasjonale is H. Tilgjengelig fra: https://www.ulaval.ca/no/academics/mooc-massive-open-online-courses/concussion-prevention-tetction-and- management 14.
