Mange idrettsutøvere og idrettsutøvere tilbringer flere timer i uken i treningssentrene. På trening av hans korestabilitet. Mange fysioterapeuter og fysiske trenere bruker korestabilitetstrening i rehabilitering/trening av pasienter. Bruken av Corestability Training (CST) er sterkt diskutert, og mange fysioterapeuter og forskere leter etter mer kunnskap om effekten av CST. De mener at det ennå ikke er nok bevisbasert kunnskap om CST har en ytelsesforbedrende effekt, selv om mange fysioterapeuter og trenere implementerer CST i rehabilitering og opplæring av forskjellige pasientgrupper og idrettsutøvere.
Men hvorfor er CST fortsatt en mye brukt form for trening når det nå ikke er bevisbasert bevis for at det har en gunstig effekt? Hvis du ser på de forskjellige teoriene bak, blant annet. Balanse og kroppskontroll, da er det veldig viktig å ha best mulig muskulære forutsetninger. Teoriene sier dermed at det er viktig å trene kjernemuskulaturen, da det er viktig i vår evne til å kontrollere kroppens ytterste punkter, for eksempel hender og føtter, samt evnen til å holde balanse i en gitt situasjon. Og det må sies å være viktig både med idrettsutøvere, men også med gamle fru Jensen, som helst ikke vil falle og bryte hoften.
Men teori og praksis sier ikke alltid det samme. Hvis en sterk kjernemuskulatur får deg til å bli flinkere til å holde balanse og bevege hender føtter rett, må det også bety at du er flinkere til å prestere som en idrettsmann, der det er viktig å være bra med føtter og hender samtidig.
Stanton, Reaburn og Humphries gjorde en 6 ukers intervensjonsstudie med øvelser på sveitsisk-ball. De gjorde inngripen fra 18 løpere, men de klarte ikke å skape forbedringer i løpende økonomi eller løpeposisjon. I en annen studie laget av Nasser et al. De har målt korrelasjonen mellom 3 styrkevariabler, 4 ytelsesvariabler og CS. Studien viste at det var en moderat forbindelse mellom CS og ytelse.
Noen studier viser imidlertid at det er en sammenheng mellom korestabilitet og ytelse. Saeterbakkker et al. I en studie har du prøvd å måle om økt CST kan føre til en forbedring i skytehastigheten til kvinnelige håndballspillere. Opplæringen besto av 6 uker med 2 ganger CST per uke. Etter de 6 ukene hadde testgruppen økt skytehastigheten med 4,9%, med kontrollgruppen ikke noe betydelig forbedring. Treningsprogrammet fokuserte på lukkede kinetiske kjedeøvelser i slynger.
Det er således teori som antyder at CST er en god idé å implementere i treningsprogrammet ditt, mens du i praksis ikke virkelig kan bevise at opplæringen har en effekt.
Referanser:
Saeterbakken, Atle H., Roland Van The Tillaar og Stephen Seiler (2011). "Effekt av kjernestabilitetstrening på å kaste hastighetsinf kvinnelige håndballspillere", Journal of Strength and Conditioning Research, s. 712-718
Stanton, Robert, Peter R. Raburn og Brendan Humphries (2004). "Effekten av kortvarig sveitsisk balltrening og kjernestabilitet og løpende økonomi", Journal of Strength and Conditioning Research, 18 (3), s. 522-528
Leetun, Darin T., Mary Lloyd Ireland, John D. Willson, Bryon T. Ballantyne og Irene McClay Davis (2004). "Kjernestabilitetstiltak som risikofaktorer for skade på nedre ekstremiteter hos idrettsutøvere", Medicine & Science in Sports & Trening, s. 926-934
